Tara Fox er dyktig, del I: Tara Fox hos politiet

Zionic – #129 - woO pax0r Ultr0n

Tara Fox satt i et lite avhørsrom hos politiet. En hardbarket snut satt ovenfor henne og bjeffet: "Hvor var du den 17. Mai mellom klokken 12.00 og klokken 14.00?" Det virket ikke som om hun ble noe ukomfortable av den truende holdningen. Hun så temmelig komfortabel ut der hun satt. "Er jeg nødt til å svare på dette? Altså, ikke for å være vanskelig, men dette er en ny opplevelse for meg. Jeg har aldri vært i et politiforhør før. Kanskje jeg kan få en kopi av norges lover slik at jeg kan studere i detalj hvilke rettigheter og plikter jeg har i denne situasjonen?" Hun så med vennlige øyne på politibetjenten, som når man ber en kioskekspeditrise om en pølse og hun ordner den fint for deg med rå løk og andre gode ting på. "Kan du ikke bare svare på spør.." Tara Fox avbrøt ham. "Hør her. Jeg sa at dette er nytt for meg. Det er kun én eneste måte jeg kan forsikre meg om at jeg gjør alt riktig, og det er om jeg setter meg fullstendig inn i norges lover. Du kan da ikke komme her å kreve at jeg svarer på noe som helst, du kan da ikke kreve at jeg skal følge lover og regler av noe slag, om du ikke lar meg få studere de samme lovene og reglene". Purken sank sammen i stolen med et sukk. Han forlot rommet, og et kvarter senere kom en sekretær inn med en diger bok hvor det sto NORGES LOVER.

Tara Fox studerte flittig i nesten to måneder. Det var mye å sette seg inn i, og hun ville være sikker på at hun virkelig forsto hver eneste paragraf hun leste. Det var ikke lurt å hoppe over ting heller, mente hun, for hvordan kan man vite om f.eks loven om bruk av sjokoladesauser er relevant før man har lest den? Sekretæren var vennlig og kom inn med mat til henne iblant. Til slutt følte hun seg endelig klar for å svare på spørsmål. Politibetjenten kom til forhørsrommet med et hevet øyenbryn: "Nå?" Tara Fox smilte vennlig. "Ja, spør i vei du". Snuten satt seg ned og begynte forfra. "Så, Karen Gislebakk, hvor var du den 17. Mai mellom klokken 12.00 og klokken 14.00?".
"Jeg er ikke Karen Gislebakk. Jeg er Tara Fox."
Politibetjenten så litt tåkete ut i øynene noen sekunder før han summet seg.
"Å... o...k... Da... da kan du vel egentlig bare gå da."
"Flott! Hade fint."
Idet hun gikk ut døra kvekket politimannen som om han plutselig kom på noe viktig: "Du... forresten... kult navn!"

Gitte Turids Juicekveld

Zionic – #064 - A Village Tragedy

I går midt mellom kvelden og formiddagen var jeg og Mimi og Andi-Lars på Juicebaren. For det meste var det Andi-Lars som ville dra dit. Han sa han hadde invitert Jonlesk, men han kunne visst ikke. Mimi traff noen av hennes tvillingsøstre på veien, og de ville være med. Siden vi ble så mange bestemte oss for å lage en sekt. En sekt som dro på Juicebar. Siden vi bare hadde råd til ett glass juice etter å ha sløst bort mesteparten av pengene våre på mystiske lilla kapper (til sekten vår), måtte vi bli enig om hva slags juice det skulle være. Det endte til slutt med at vi fikk en blandingsjuice; Mimi skulle selvfølgelig ha ketsjup i. Andi-Lars mente det var greit å holde seg til noe så enkelt som appelsinjuice. De forskjellige tvillingsøstrene til Mimi skulle ha rabarbra, melk og sjokoladepulver i. Jeg måtte selvfølgelig ha bacon da. Da vi fikk den servert fulgte det av en eller annen grunn ikke med noe diger kniv, så vi kunne ikke foreta sektens første menneskeofring. Akk ja, da vi begynte å drikke viste det seg at juicemeister Kong Haagar (en venn av en bekjent av meg) hadde gjort en bommert og puttet masse mel i juicen. Vi var jo bare henrykt for denne geniale ingrediens' overraskende opptreden i vår juice, men Haagar ville neimen ikke la oss slippe unna uten å gi oss hele juicen gratis! (Hvilket var flott, for da fikk vi råd til enda en juice. Vi valgte en 100% meljuice for å tørke våre juicevåte halser)

I tilleg til å drikke juice drakk jeg Mimis sokk, bare for å vise at det gikk an. Så hadde vi asfaltspisekonkurranse, men ingen av oss vant, for vi greide ikke få asfalten løs fra, vel, fra asfalten.

Etter all juicen (og ingen asfalt) slengte vi oss inn i Andi-Lars sitt DØDENS HJUL som vi rullet hjemover i. (For de som ikke har sett den, så er det altså et kjempedigert hjul, ala det små gnagere løper rundt og rundt på i burene sine, bare kjempedigert, i metall, og fullt av pigger!) Det var selvfølgelig anstrengende, men så er det heller ikke mye som ser så kult ut som når man fyker gjennom byen i et DØDENS HJUL. Desverre var det få folk der, og bare et par-tre stykker ende opp maltraktert på piggene.

Etter å ha sluppet av Mimis syvende tvillingsøster ned i et kumlokk hvor hun skulle gjøre gudene vet hva dro vi til Barmfrid og så en film om sminke, fordi vi er jo tross alt jenter de fleste av oss. Til slutt dro alle sammen fordi dagen var ferdig, og så la jeg meg til sengs.

Karoliner

Zionic – #109 - cUddLe Me
Zionic – #115a - !?!Now I Go Eat!?!

Det var en gang tre Karoliner som bodde i en hytte i sentrumsparken. Deres seks flittige hender syslet alltid med noe. En gang hadde de limt veggen på kjøkkenet fullt av kongler. En annen gang hadde de spikret gymsalstiger i taket slik at de kunne leke apekatter. Ikke engang huskatten fikk sitte i fred i vinduskarmen og skape idyll for kjærestepar ute i parken før en av Karolinene kom og viftet med litt hyssing! Mor og far var lei av å ha dem i hus og sendte dem på dør alle sammen.

Den første pakket ryggsekken sin full av en pute, den andre gadd ikke ta med seg noen ryggsekk og den tredje pakket ryggsekken sin full av sekken den andre ikke gadd å ta med. Da de hadde gått et langt stykke kom de til en kino. -Her skal vi inn og se på film, sa Karoline. -Ja, sa Karoline. På vei inn i kinosalen ble de stoppet av en urban nisse ikledd full kinonisseuniform. -Billetter, billetter, skvaldret den. Jeg må ha billetter! Den første Karolinen ba så pent hun kunne om de ikke fikk lov å se filmen allikevel, siden de hadde så veldig lyst, men nissen nektet. -Billetter! Den andre Karolinen klagde og bar seg, men hvor mye hun enn sytet så rikket ikke nissen seg. Den tredje Karolinen freste og hveste, men heller ikke dette hjalp. Så fikk den første Karolinen en íde: Hun tok opp puten fra sekken sin og la den mot kinnet til nissen så den sovnet, og så fikk de sett filmen.

Etterpå la de ivei igjen, og da de hadde gått langt, og lenger enn langt, kom de til et tivoli. -Jeg vil ta karusell, ropte Karoline begeistret! -Ja, sa Karoline! Men ikke før hadde de glade og fornøyde kommet til karusellen før en nisse i heldekkende tivolidress så olmt på dem; -Billettene takk! Den første Karolinen sa at de hadde kjempekjempeheltalvorligtaltkjempelyst til å ta karusell, men nissen ble ikke noe blidere av den grunn. Den andre Karolinen sukket og gråt digre krokodilletårer, men heller ikke dette vekket nissens medfølelse. Den tredje Karolinen hoppet omkring og brølte som en løve uten at nissen lot seg skremme. Karoline nummer én prøvde å dysse den i søvn med puta si, men nissen led visst ikke av kronisk mangel på søvn og sovnet ikke. Den andre Karolinen fikk en idé, men den var vanskelig å gjennomføre siden hun ikke hadde giddet å ta med seg noe som helst, inkludert den muffins hun tenkte hun kunne bestukkikke nissen med, så hun bare dyttet ham til side og så gikk de alle på karusellen. Etter turen sa de unnskyld til nissen og smilte til den slik at den ble glad igjen.

De la nok en gang på vei. Denne gangen gikk de så langt at de begynte å bli redd hele veien snart måtte være brukt opp, men etter å ha gått lengre enn lengre enn langt og enda et stykke og ett stykke til og ENDA et lite stykke og ENDA enda et stykke og så et LANGT stykke til så kom de til et sirkus. -Sirkus, utbrøt Karoline. -JA, sa Karoline. De befant seg umiddelbart ved inngangen og trippet utolmodig for å komme inn, men en diger nisse utkledd som klovn kaklet og lo: -Nyah hah HAH, billetter! Har dere ingen billetter? Så synd! Nyah hah HAH! Den første Karolinen spurte om de ikke kunne få komme inn for de syntes sirkus var det tøffeste, værsåværsåsnill, snille snille nisseklovn, men den bare lo og ristet på hodet så klovnebjellene klirret. Den andre Karolinen gråt og hikstet til genseren hennes var søkkvåt og ba på sine knær, men klovnenissen bare lo enda mer. Den tredje Karolinen knurret og stirret på nissen så gnistene føyk, ja hun var så skremmende at smileansiktet som var malt på klovnenissens ansikt ble snudd opp ned, men nissen selv, jo den bare lo og lo. Den lo ikke mindre av at den første Karolinen prøvde å dysse den i søvn med puta si, og den bare hoppet kaklende frem og tilbake da den andre Karolinen prøvde å dytte ham vekk. Til slutt fikk den tredje Karolinen en idé. -Skal vedde på at du aldri greier å gjette hva jeg har i sekken min, sa hun. -Nei det greier jeg ikke, fikk klovnenissen fram mellom latterhikstene sine. -Få se! Karoline gjorde som hun ble bedt og dro en sekk opp av sekken sin. -Sett på makan, sa nissen. -En sekk!? I sekken!?? Ha ha ha ha!!! Den datt overende i krampelatter og der ble den liggende å le alle sine dager, mens Karolinene kom seg inn på sirkuset.

Etterpå gikk de hjem til mor og far, og de var så slitne at de var kjemperolige helt til neste dag.