Som å stjele brød fra en blind baker

Kl tretten minutter over tretten smøg Tyviel seg bort til en skrivepult noen hadde forlatt for et par minutter siden. Det var en laptop der. Hun begynte å pakke den ned i sekken sin, enda den ikke var hennes.

-Eyyyy, hva driver du med, sa en meget forferdet Torgeir Hilderud som tydeligvis hadde returnert raskere enn forventet.
-Ta det med ro, sa Tyviel beroligende. Jeg er bare nyskjerrig.
Ansiktet til Torgeir signaliserte at han ikke hadde tenkt å ta det med ro. -Du stjeler laptopen min, proklamerte han, som om han forventet at dette tyveriet ville opphøre bare han påpekte sterkt nok i hvilken grad han var oppmerksom på hva som foregikk.
Tyviel fortsatte uanfektet å forklare: Jeg er bare nyskjerrig. Det er så mange som bare legger fra seg verdifulle ting. Jeg har lenge lurt på hva som skjer om jeg bare prøver å ta dem. Torgeir visste ikke helt hva han skulle si, så hun fortsatte: Dessuten elsker jeg å se hvordan folk oppfører seg når de havner i ubehagelige situasjoner. Du skulle bare sett hvordan du ser ut nå. Sint, forskrekket og dum. Dum som et brød ser du ut som. Ja, slike situasjoner får fram essensen i folk, mumlet hun.
Torgeir greide til slutt å uttrykke følelsene sine i ord: -Du stjeler laptopen min, proklamerte han igjen.
Tyviel holdt laptopen ut i lufta foran seg og så på den som om den var en skitten klut. -Tror du jeg vil ha dette klumsete vraket? Hah! Hun dro fram sin egen laptop fra sekken. Den var nett og heftig. Åpenbart flere ganger dyrere. Torgeir var rød i ansiktet, men det var litt vanskelig å tyde om han var sint eller såret.
-Her, sa hun. Du skal få denne av meg. Kanskje du føler deg bedre da lillegutt. Hun la den fra seg på pulten hans og dro.

Et par minutter senere kom en veldig sint fyr bort til Torgeir og brølte indignert: -Hva faen gjør du med laptopen min?