Kvoteringsklaustrofobi

Tronny våknet opp i en haug med gift. Det var en diger grønn geléaktig haug, og han var midt inni den. Hans første konklusjon var å ikke åpne munnen så mye slik at giften forble på utsiden. Desverre var det sånn at denne smørja bodde i huset hans, og han hadde veldig lyst til å gjøre med-åpen-munn ting der. Så han måtte ta konsekvensene som fulgte det å spise, puste, eller hyle i frustrasjon over gift som smøg seg ned i lungene hans om han skulle finne på å hyle. Patrine kom ofte på besøk med angrepsparaplyen sin som angrep ting, og siden gift var litt tingaktig så ble dette også angrepet. Det var jo koselig, at det stakk seg vekk i hjørnet en liten stund, men det er jo ikke å komme bort fra at det burde vært bedre løsninger.

Tronny kjøpte seg klimakvoter, men det hjalp ikke.