Beorg, Neventyreren

Krepsylspissen entret øyekjøttet nesten ubemerket. -Jøye kokoskøye, det der var jammen meg en skarp krepsyl, utbrøt brøle-Beorg. Hulmine blunket lurt til ham og så injiserte hun det kokende tevannet. Nå var det ikke noe te der inne i øyekjøttet til Beorg, noe som gjorde det desto mer berettiget at han brølte høyt og spiste sykesøsteren i et eneste digert glefs. Ja, faktisk var det glefset så svært og saftig at en stor bit av veggen kom med i sluket. Han løp ut, fremdeles drevet av øyerelatert smerte. -Fy frodig, skrek han til et tre han møtte. -Deg skal jeg flette til en krakk! Han flettet treet, men det knakk. Han puttet hele røklet i munnen og tygget det til en grøt. Det ble en fin deig og han bakte en krakk. Det gikk mye bedre, men da han satt seg på den brøt den sammen. -Hva? Jeg skal bryte DEG jeg, utbrøt Beorg, og brøt biter av den som han tygget til en ny grøt. Han bakte det til en ny krakk som han ikke satt seg på. -Sånn ja, gliste seierherren til en tilfeldig forbipasserende og nikket megetsigende mot sitt dobbelttyggede trekrakkbakverk.

Hadde dette vært en syk søndag ville historien sluttet her. Men dette var på ingen måte en syk dag, og Beorg travet videre på jakt etter nye eventyr. Han var sikker på at et eller annet var i gjære. Det luktet spiker, men det ignorerte han. Ingenting godt kunne vel komme av å jage etter eimen av spiker. Istedet la han seg ned på bakken et tilfeldig sted. Noen sinte menn som het Joon, Jåkop og Jarl-Jhonny likte ikke dette, spesielt siden det tilfeldige stedet tilfeldigvis var tvers gjennom magene deres, snedig karvet ut med en iskremskje. Men ta det med ro, mennene var laget av iskrem, så det var gørrete på den riktige måten!