Kurt-Babel og Moselefsa

Anarkistjenta Lynda hadde smurt matpakka si med smør og en halv flaske øl. Det ble veldig slafsete. Senere, da hun satt med vennene sine og det var på tide å spise, så observerte hun nøye de andre. Noen hadde med seg matpakke. Andre hadde ikke. Det var en gutt der som hun visste var litt småforelska i henne. Han hadde ikke matpakke. -Her, ta matpakka mi! Hun ga ham et blikk som gjorde det klart at han absolutt skulle ta den matpakka. Så godtet hun seg over hvor grensesprengende ubekvem han ble i det han oppdaget hvordan brødet var smurt.

Siden den dag har det alltid vært et slagord i anarkistgruppa: Vent med gliset til du ser hvordan skiva er smurt.

Urelatert til det over, så er fem ganger fem fem og 7e.

Bernt

De sto utenfor inngangen og kranglet, Lurviel og dørvakten Tådd. -Jeg vil inn og danse mumba hele natten, tryglet Lurviel med sin skarlagensrøde stemme. Tådd lot seg ikke affisere. Han manglet helt og holdent empati. -Om du ikke holder snavla skal jeg rulle deg sammen til en ball og sende deg vildensky. Der vil du vel ikke være, hva? Lurviel så på venninnen sin, Lurvine. De begynte begge å gråte. Men det var ikke tårer de gråt, det var grøt. Da Tådd så at de gråt grøt utenfor arbeidsplassen hans ble han innadvendt og begynte gruble over hvorfor han het Tådd med å og ikke o som alle andre. Lurviel så sitt snitt til å sitere snirklete sitater om abort som virkelig gjorde inntrykk på alle omkring. Bernt falt av liggeunderlaget sitt, noe som var ganske imponerende ettersom han hadde klippet det opp i små biter og festet alt til kroppen med superlim.