De sto utenfor inngangen og kranglet, Lurviel og dørvakten Tådd. -Jeg vil inn og danse mumba hele natten, tryglet Lurviel med sin skarlagensrøde stemme. Tådd lot seg ikke affisere. Han manglet helt og holdent empati. -Om du ikke holder snavla skal jeg rulle deg sammen til en ball og sende deg vildensky. Der vil du vel ikke være, hva? Lurviel så på venninnen sin, Lurvine. De begynte begge å gråte. Men det var ikke tårer de gråt, det var grøt. Da Tådd så at de gråt grøt utenfor arbeidsplassen hans ble han innadvendt og begynte gruble over hvorfor han het Tådd med å og ikke o som alle andre. Lurviel så sitt snitt til å sitere snirklete sitater om abort som virkelig gjorde inntrykk på alle omkring. Bernt falt av liggeunderlaget sitt, noe som var ganske imponerende ettersom han hadde klippet det opp i små biter og festet alt til kroppen med superlim.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Rekemann! Du er fantastisk!
Legg inn en kommentar