Rekemann vet følgende om pølser, del 5:

noen av de mange som elsker pølser
opplever en dag
at pølsa de har i sin hånd
dekket med rå løk
stekt løk
relish
ketchup
chiliketchup
pølsedressing
og hva enn annet
som tilfeldigvis
var tilgjengelig
plutselig glipper

mmmf sklir pølsa
forsiktig nedover brødsklia
deretter klask
idet den tilfører pølse
og tilbehør
utover den støvete bakken

kontrasten er stor
følselsen av deilig
deilig pølse
tygget til deilige biter
blandet med deilig tilbehør
til en himmelsk grøt
av alle tenkelige smaker
sendt som små tilfredsstillelsespresanger
ned i magen
i motsetning til gørr
limt utover småstein og asfalt
ingen sorg er mer ektefølt
enn for pølsa
med sin deilige pølsesmak
mistet

epilog:

allerede idet pølsa er i fritt fall vet man, og kan like godt bare gå videre. passere hele tragedien innen den treffer bakken. men man kan ikke. man er nødt å bli stående en stund. bare for å se, med et tomt uttrykk i ansiktet. om det er et sekund eller et minutt betyr ikke så mye. man kan ikke bare gi slipp på den umiddelbart. ett eller annet sted i hodet holder man enda pølsa i hånda. man er bare nødt til å vente. og så må man legge den fra seg selv. og så gå. adjø.