Kekeralender .7

For å oppnå tar jeg deg og alle de andre og lar alt spinne omkring her. Menneskemos. Jeg sylter dere med dovent blikk, og dere syltes med tankene full av skyer. Ikke min skyld, det er verdens skyer. Klart lekker hodene deres så alt siver inn til dere vasser og svømmer og drukner.

Da skapet var tomt skrudde jeg på lei og motløs. Jeg skulle skjære dere i skiver. Men det ender lykkelig, for uten skiver å skjære kan jeg holde hånden foran meg og kjenne på veggen som er der. Da kan den ikke skjule for meg noe som helst. Alle vegger har en ende... men... må ikke glemme... kjenne... den... ruglete... overflaten.

Glatte vegger er jeg i mot.

Jeg er for slibrig, knudrete, klissete, støvete og sprekker.