Du trodde feil!

"Så DET trodde du?" Miana sa dette på en måte som gjorde det klart at det som ble trodd i dette tilfellet var verdiget mye kritikk. "For det første," fortsatte hun, "så har jeg aldri spist en hund. Og skulle jeg spist en hund ville jeg såvisst ikke spist det dyret ditt. Hva slags hund er det som har slike kaninører og bare spiser salat?"

Jørg hatet henne. Han visste at hun hadde spist kaninen hans. Han hadde tross alt stått der og sett på mens hun for noen minutter siden stakk et grillspyd inn i det intetanende dyret og hoiet det opp i kjela med olje og stekt til selv pelsen var knusprig.

"Og for det andre, dersom det var hunden din, så ville du da ikke latt meg gjøre noe slikt." Miana fråtset. Hennes hissige øyne smalnet og hun skulte på alle i rommet. Bare Ronnybjørg våget å møte blikket hennes. "Hva faen ser du på???". Ronnybjørg så fort vekk. "OG FOR DET TREDJE..." Miana hev etter pusten. "Så var det hunden som spiste meg!".

Alle gispet da de plutselig så at det var kaninen, ikke Miana, som sto foran dem og slikket seg om munnen.