Kina og Legoland hadde bestemt seg for å lage en front mot eselpudding. De syntes esler, i den grad de burde brukes overhodet, iallefall ikke burde være pudding. Kinas hovedargument var at, ja, selvfølgelig skal esler spises, men utelukkende frityrstekt hele og dyppet i rekeøyer - alle vet at man ikke dypper puddinger i noen form for øyer annet enn slange-, poseidon- eller middelhavsøyer. Dermed var det feil å la esel forekomme i puddingform.
Legoland på sin side mente at eselpudding kom iveien for deres hovedmål som var å gjenskape en perfekt kopi av Adolf Hitler og hele hans maktapparat. Alt utført i lego, selvfølgelig, men målet var at sluttresultatet skulle bli minst like grusomt som originalen. Så de var i mot veldig mye som kom iveien for det. Spesielt slet de med holdningene til omtrent alle mennesker på kloden, og måtte opprette et hemmelig underprosjekt hvor de avlet fram noen små mark som skulle krype inn i ørene på folk og spise hjernen i håp om at deres motstand mot den store legoløsningen ble betydelig redusert. Esler skulle man bare gi faen i.
søndag 10. mai 2015
Eselpudding
~
Rekemann
~
22:20
0
comments
lørdag 9. mai 2015
Smak av nam er en bra smak
Jeg tror kanskje syv hender ville vært unødvendig. Ikke at det er så fryktelig mye kjøtt på en hånd, men marinert med masse sukker for ekstra karbohydrater og med alt det deilige hudfettet, så må man jo bli mett.
Alle som tenker på å spise hender får vann i munnen og har lyst til å sette tennene sine i et deilig knusprete stykke godt grillet hånd.
Har du lyst, akkurat nå, til å kjenne følelsen av utrolig digg kjøtt med masse god smak fra digg fett og digg krydder? Da gjør det vel ikke så mye om det er en hånd.
~
Rekemann
~
20:33
0
comments
Tags: grille, mennesker, smaksforsterker
fredag 8. mai 2015
Revy for øynene
Elle-Emil knakk kjeven sin.
Flensrud Obelmekk hold et nyutflyttet lammeskinn.
Vidar-Andre Meljord hoftet vekk hindrene.
Lill-Bjelme kastet opp øyeepler.
Turid-Dorte brydde seg om tunfisk.
Nils-Rutepels gled nedover skyskraperen.
Henning-Odd sto nederst og skrapte opp alt sølet. Øyeepler kom regnende ned i etterkant sammen med glass-sprut som heftig var hoftet istykker slik at mannen kunne få sin rettmessige straff etter at han så sitt snitt til å bli tunfiskbaguettetyv da han overrasket alle ved å ikke være et lam likevel med sitt svingslag ut av det blå.
~
Rekemann
~
23:38
0
comments
Tags: øyeepler
torsdag 7. mai 2015
Etter livet
Ingen kunder hadde noensinne åpnet døra til Nepekottet. Butikken sto der, anonym, og vi kunne vel sagt glemt av alle om ikke det antydet at noen noensinne hadde husket den. Bortsett fra Todd da, eieren. Han satt der inne blant veldig mange plysjneper. Så mange faktisk at Todd kunne sitte omtrent som han ville; sidelengs, opp ned, med armer og bein utstrakt i alle retninger. Trykket fra plysjnepene holdt han på plass.
Det var kanskje bra ingen hadde åpnet dørene, for butikken ville svart med å gulpe opp innvollene sine. De som gikk forbi skulle bare visst at noen slurvete vegger og en skrinn dør var alt som sto mellom dem og overraskende mange plysjneper og en død mann.
Så man kan vel si at Todd hadde glemt butikken sin nå der han var på eventyr i etterlivsverden nr. 200345002022332233 (forbeholdt de som har drevet nepeplysjbutikk) for der skjedde det mye rart.
~
Rekemann
~
19:14
0
comments
onsdag 6. mai 2015
Bare én person kan være våken om natta
Glenn-Emil og Linolie hekket på taket ovenfor båtmjatten. -Gu gomreli, jaftjet Glenn-Emil, og Linolie kumret bi. De hadde en vinge hver og til sammen kunne de strekke seg utover hele himmelen på en god sommerdag. Det hersket ro i deres kongedømme.
En dag hadde Glenn-Emil lyn i øynene og kakset avgårde på egenhånd. Uten den andre vingen måtte han hoppe og stavre seg meget, men ting ble lynt fillete og vel så det. -Gu gomreli! Linolie så forskrekket på alt dette, men hun kunne ikke forlate reiret der urmalieggene desperat trengte hver krymmel av ruging
hun hadde å gi. Langt borte hørtes kveldens siste klokker. Mørket la sin hånd over munnen til alle og enhver. Selv Linolie hutret seg inn i en drøm hun ikke kom til å huske.
Men Glenn-Emil var våken. Uten lys kunne han ikke se hva han lynet. Så han lynet alt. Figurer viste seg i glimtene, men innen han var klar til å lyne mer var det vanskelig å huske hva han hadde sett. Det ble med et hav av diffuse figurer som vaket i hukommelsen, og håpet om at de fremdeles var der når han langet ut igjen. Han ble med tiden var blikk rettet mot ham, alltid fra en krok på siden et sted. Med en kraftanstrengelse lukket han øynene.
Lyder som antagelig hadde vært der hele tiden, døyvet av alt spetakkelet, mesket seg frem, full av melk som ikke adlød noen fysiske lover.
-Enor, gjeppet en.
-Syyyymj, al-gjeppet en annen.
De hvisket og tisket. Åpne øynene dine sa de, det var Glenn-Emil sikker på. Men hvorfor ville de det? Alt lynet som nå kokte i hodet hans ville jo utslette dem alle. Det ble stille i hodet. Lydene utenfor fortsatte, men hadde samme effekt på Glenn-Emil som en sten som ikke blir kastet i et stille tjærn. Han åpnet øynene. Det kom ikke noe lyn. Istedenfor tok han dem alle i et digert jafs. Tygget dem godt. Svelget dem. Som sin siste gjerning før han falt om av utmattelse lot han et lyn slå opp og spre seg utover i alle himmelens retninger.
Noen få sjeler som var på vandring den natta dro tilbake til sine kropper med en spesiell gave som skapte uro hos noen og under hos andre.
Linolie fant Glenn-Emil rett nedenfor båtmjatten. Han sov tungt bare. Hun fortsatte å ruge urmalieggene, og kumret for seg selv.
~
Rekemann
~
20:42
0
comments
tirsdag 5. mai 2015
Ting tar en ålreit vendig for Lord Kekobald
Lord Kekobald hadde lyst å bli pornoskuespillerinne, men desverre var han ikke en kvinne. Han var også lite lysten på å foreta kjønnsoperasjon. Dessuten var han en krokodille. I tillegg hadde nedre halvdel av kroppen hans blitt byttet ut med en blå og rosa badeball, mens øvre halvdel var kuttet av forsvunnet. Som om ikke det var nok hadde noen sperret ham inne i en safe og kastet ham ned på havets bunn og fylt etter med tusenvis tonn sand.
Så det var bare flaks da Jærnt-Okåb dukket opp og på tross av alle disse hinderene kom med et saftig pornoskuespillerinnejobbtilbud.
~
Rekemann
~
23:46
0
comments
mandag 4. mai 2015
Rog-Roger Rogersen
Hei, kan du fortelle meg veien til Albú? Rog-Roger skulle ut for å klubbe veldig hardt men visste ikke veien.
Ja, du bare går framover til du kommer til utkanten av Stian, og så smelter du et stort hull gjennom huden hans og gjennom der finner du Albú. Rog-Roger verdsatte slik nyttig informasjon.
Hei, kan du selge meg den store smelteren der? Rog-Roger formet en plan.
Ja, du kan bare gi meg de pengene du har der og så er den solgt til deg. Rog-Roger syntes det var en bra løsning.
Hei, kan du slippe meg inn her? Rog-Roger sto foran inngangen til Albú, med ikke rent lite smeltet hud på skoene og buksebena.
Ja, det kan vi gjøre fordi du har funnet veien hit. Rog-Roger befant seg til slutt der som var inne i Albú.
Hei, skal vi danse? Rog-Roger sleiket gulvet.
Ja, gjerne. Rog-Roger så opp og fant en dame koblet til føttene som var i veien for den delen av gulvet han prøvde å sleike akkurat nå.
Hei, sa Rog-Roger.
~
Rekemann
~
23:35
0
comments
søndag 3. mai 2015
Lljaneels røvs klyvnings faktum
Lljaneel satt på tronen sin med en røv som var en anelse deigete. Han hadde et
godt stykke igjen før hele hans vesen var klar til å utelukkende utstråle
dekadent sprulbuljong og fettete garblé, men kursen var satt.
Først på dagsorden var underholdning. En film. Type: Actionkomedie. Lljaneel
dynket den i smør og bakte den inn i bolledeig. Nystekt tok han den ut av ovnen
og gne den mellom noen antydninger til fettvalker på magen, før han slukte den
uten å tygge.
Det var ikke flere ordener den dagen, men neste dag oppdaget han at det var
litt smør og smuler på magen sin. Han ringte opp Flyddmylje som kom og sleiket
det i seg. De var kjærester og sånt, men plutselig fant de noen økser og hakket
hverandre opp voldelig til døden var et faktum og vel så det.
Etterforskningen ble ledet av Per-Bjarne Ottulfsen, noe han fikk betalt for av
myndighetene.
~
Dr Rekemann
~
22:58
0
comments