Bare én person kan være våken om natta

Glenn-Emil og Linolie hekket på taket ovenfor båtmjatten. -Gu gomreli, jaftjet Glenn-Emil, og Linolie kumret bi. De hadde en vinge hver og til sammen kunne de strekke seg utover hele himmelen på en god sommerdag. Det hersket ro i deres kongedømme.

En dag hadde Glenn-Emil lyn i øynene og kakset avgårde på egenhånd. Uten den andre vingen måtte han hoppe og stavre seg meget, men ting ble lynt fillete og vel så det. -Gu gomreli! Linolie så forskrekket på alt dette, men hun kunne ikke forlate reiret der urmalieggene desperat trengte hver krymmel av ruging
hun hadde å gi. Langt borte hørtes kveldens siste klokker. Mørket la sin hånd over munnen til alle og enhver. Selv Linolie hutret seg inn i en drøm hun ikke kom til å huske.

Men Glenn-Emil var våken. Uten lys kunne han ikke se hva han lynet. Så han lynet alt. Figurer viste seg i glimtene, men innen han var klar til å lyne mer var det vanskelig å huske hva han hadde sett. Det ble med et hav av diffuse figurer som vaket i hukommelsen, og håpet om at de fremdeles var der når han langet ut igjen. Han ble med tiden var blikk rettet mot ham, alltid fra en krok på siden et sted. Med en kraftanstrengelse lukket han øynene.

Lyder som antagelig hadde vært der hele tiden, døyvet av alt spetakkelet, mesket seg frem, full av melk som ikke adlød noen fysiske lover.

-Enor, gjeppet en.
-Syyyymj, al-gjeppet en annen.

De hvisket og tisket. Åpne øynene dine sa de, det var Glenn-Emil sikker på. Men hvorfor ville de det? Alt lynet som nå kokte i hodet hans ville jo utslette dem alle. Det ble stille i hodet. Lydene utenfor fortsatte, men hadde samme effekt på Glenn-Emil som en sten som ikke blir kastet i et stille tjærn. Han åpnet øynene. Det kom ikke noe lyn. Istedenfor tok han dem alle i et digert jafs. Tygget dem godt. Svelget dem. Som sin siste gjerning før han falt om av utmattelse lot han et lyn slå opp og spre seg utover i alle himmelens retninger.

Noen få sjeler som var på vandring den natta dro tilbake til sine kropper med en spesiell gave som skapte uro hos noen og under hos andre.

Linolie fant Glenn-Emil rett nedenfor båtmjatten. Han sov tungt bare. Hun fortsatte å ruge urmalieggene, og kumret for seg selv.