Et Ingvild-type mysterie

På styremøtet sto Maren foran noen meget motiverte og dynamiske mennesker. Selvsagt var de det. Man når ikke toppen i Ingvild-type Mysterie AS uten store mengder talent og driv. Det formelig kokte over av innsatsvilje og evne til å få ting gjort. En vaskedame som kom for nært i sin jakt på søppelbøtter som skulle tømmes fikk varige skader i kjertlene sine, men det ordnet seg da alle sammen spontant kurerte henne for alle nåværende og framtidige plager. Det skulle bare mangle sa de. Ingenting og takke for! Du fortjener god behandling for din innsats på bakkenivået. Vi respekterer og verdsetter deg.

Etterhvert som kakofonien av styrkende velvilje ga seg grep Maren ordet og holdt det over seg som Tors hammer. Billedlig. Hun presenterte de nyeste investorene. De nærmest tryglet om å få bidra sine midler og krype ned i fosterstilling nær den radioaktive varmeovnen av lagarbeid utført av mennesker som i tillegg til det som allerede er nevnt også var oppegående og meget ukleine.

Hvor er Ingvild? Det var det selvfølgelig ingen som visste. Men vanskelige spørsmål sto ingen tilbake for her. De bestemte seg umiddelbart for å opprette en komité til å bidra de andre komiteene som allerede jobbet med denne saken. Samtidig kalte de inn alle sammen, komiteene altså, for å avgi rapport. De var på plass allerede, for med deres enorme kompetanse og analyseapparat hadde samtlige, det vil si samtlige komiteer, forutsett denne forespørselen. Maren var meget fornøyd og gjenspeilte stemningen til alle da hun uttrykte at dette var bra jobba dere, men at hun selvfølgelig ikke forventet noe annet fra kremen av kremen som utgjorde Ingvild-type Mysterie AS. Men, sa hun med et glimt i øye, hva med den nye komiteen vi nettopp opprettet, hvor er deres rapport? Projektoren ble skrudd på og skarpe analyser flommet ut. Den nye komiteen hadde allerede alt klart til lenge før den ble formet. Vi vet ikke, konkluderte de.

Selvfølgelig vet dere ikke!!! Maren skrek hysterisk og hisset opp til et virvar som løftet selve taket på bygningen. Bokstavelig talt. Fordi dette nymotens taket var laget av luft. Utenforstående ville kunne ta feil og tenke at det sto en gjeng ute på en slette, men hadde de visst hvor mange millioner kroner som lå bak denne arkitekturen ville de sluttet å stille spørsmål ved noe som helst.

Folk bestilte Ingvild-type mysterie i bøtter og spann. Noen bestilte kilovis. Andre mange liter. Dersom de ikke heller foretrakk meter. Det kom i minutter også. Og som Ingvild-type mysterie-korn. Man kunne få det på vinyl, i form av eksklusive mynter og som pålegg.

Reklamen sa det rett ut: "Dette koster, men så skal det virkelig koste for slamper å sette sine fete labber i et av universets største mysterier. Leveranser starter straks vi finner Ingvild!"