Nøste

Det var ikke et garnnøste jeg regnet med å finne da jeg åpnet skuffen, men det var det som lå der. Jeg plukket det opp og nøstet det skjødesløst opp og hele rommet ble fylt av garn. Så samlet jeg det sammen i en diger haug. Muligheten til å nøste det sammen igjen falt meg ikke en gang inn, og hadde tanken slått meg så ville jeg avvist det som lite tiltalende til mitt impulsive humør. Jeg måtte selvfølgelig ta inn over meg garnklumpens upraktiske mangel på hånderliget, men det var ikke så farlig. Hvor mye skulle vel jeg håndtere et tilfeldig nøste jeg tilfeldigvis hadde laget surr av? Jeg, som har jobb og rene sko å ta på meg, samt mulige fremtidige måltid jeg vil spise. Et virvar av tråd passer ikke inn i disse situasjonene, så jeg la det ned i skuffen igjen. Det fikk akkurat plass.