Ekte glede

-Du vet ikke hva glede er. JEG hvet hva glede er.

Det var slik Aribald mottok alle som ufrivillig eller bare uvitende besøkte hans ferd gjennom livet. Han sa dette gjerne mens ansiktet utrykte en perfekt mangel på emosjoner. -Glede, fortsatte han alltid mens han løp etter et eller annet vedkommende, kan jeg så mye om at dersom jeg spyr i ansiktet ditt, så vil du lære mer om det. Så spydde han og siktet etter beste evne på ansiktet. Folks underlige fascinasjon av noe fullstendig rart og overraskende ble ofte deres skjebne da de et halvt sekund for lenge ble stående og observere grimasene i denne motbydelige personen før de skjønte at det som skulle skje var at noen skulle gjøre sine ord til realitet.

Aribald bidro med mye av den sorten. Det er vanskelig å lure på hva man skal ha til dessert når man er dekket til med realitet. Kanskje til og med fått noe i munnen. Æsj glubb splurg sier man da. Eller, burde iallefall sagt, ordrett, fordi det ville vært en del festligere enn rgGrhHGrgLHRglhghrgaurrgrgHr!!