Formenende Forventninger

-Jeg tror Rogurlaks er ganske forferdet i dag, sier Ubluine.
Per Petterson ser på henne og smiler. Han vet hvorfor! -Jeg helte lim i trusa hans før han tok dem på seg.
-Pøh, det gjør alle hver dag, svarte Ubluine. Nei, noe spesielt må ha skjedd. Kanskje det var det at jeg slapp en tretti-kilo tung stein oppå skallen hans mens han dusjet?
Per Petterson ser på henne og smiler fremdeles. Han vet at alle gjør det hver dag med stakkars Rogurlaks. -Nei du, det er jo ikke noe nytt. Det må ha vært at jeg snøt ham for gleden ved å sparke alle hundene hans - ja, du vet jo hvor glad han er i å gjøre det hver morgen - og, ja, jeg kvernet dem alle til kjøttdeig mens han pusset tennene.
-Aha, bryter Ubluine ut utbrytende, det må ha vært fordi jeg byttet tannkremen hans ut med løver! Det forventer han ikke!
-Nei, nei slutt og tull, det må ha vært fordi jeg hele tiden gjemte meg bak ham og stakk en snegle i øret hans.

Det de ikke visste var at Rogurlaks forventet alt som ville skje opptil ni hundre dager framover. Det som gjorde han forferdet var at om ni hundre dager ville han dø, og siden han visste alt som ville skje fram til da var det ikke mer spennende å lure på. På den andre siden var det litt tilfredsstillende å endelig få vite hva det var han skulle bli så forferdet over dennne dagen, noen han hadde lurt på de siste ni hundre.