Bolling

Inger-Bolle var temmelig diger. Hun kunne ikke "gå" omkring. Kun ordet "disse" kunne brukes dersom hun under noen omstendigheter beveget seg. Så, ettersom det var dagen mellom Tirsdag og forrige Søndag, disset hun til butikken for å handle fremtidige innvollsbestanddeler. På veien møtte hun Fredrik, som med en slegge dundret løs på magen hennes. Den forsvant inn blant noen fettvalker og han måtte slippe for å ikke møte samme skjebne. Inger-Bolle fikk mye respekt for dette. Det var ikke mange Fredrik hadde slamret til med en slegge som bare hadde disset videre. De fleste reagerte mer med ting som "kollapse" og "knekke sammen og spy blod". Heldigvis var det ikke så ekkelt da, for en postmann pleide å putte kondolansekort til de pårørende. Det var jo ikke så mye ekstra jobb siden han uansett gikk til alle postkassene. Så han bare trykket opp et hav med kondolanser, og la dem i alle postkasser (ettersom han tross alt ikke kunne vite hvem, spesifikt, de pårørende var). I det hele var det en sunt og balansert økosystem. Inntil den dagen, svanger med skjebne, hvor Inger-Bolle disset litt for nært postmannen og han ble absorbert inn til en ny og underlig verden hvor sollyset ikke helt nådde fram. Han prøvde å tapetsere fettvalkveggene som omga ham med kondolanselaper, men de gikk etterhvert i oppløsning.

Inger-Bolle valgte å kjøpe bare tyggegummi til middag de neste syv dagene. Det angret hun på ganske snart og konsekvensene var ganske underlig.