Smylbjøll Spyr

Smylbjøll ville finne ut hvem som var skyld i at han hadde hodepine. Han spurte en dame som beundret en diger bolle ketsjup. ER DET DU? Hun sa JA DET ER MEG.  Om hun misforsto spørsmålet, eller om det egentlig var Smylbjøll som burde skjønt bedre er ikke godt å si, men konsekvensene var:

- Damen ble dynket i en diger bolle ketsjup.
- Smyjbjøll måtte reise tilbake i tid for å ordne slik at det var en diger bolle med ketsjup stående der til riktig tid.
- Damen ble så kastet i en bolle tørket melk som av en eller annen grunn bare var der.
- Tørket melk festet seg til henne på grunn av ketsjupfuktigheten.
- Arnbjall kom løpende og stekte henne levende, spiste henne opp. Det var helt ok, for i Arnbjalls verden var alt en pølse. Han kunne likegodt gjort det samme med et fjell.
- Smylbjøll hadde fremdeles vondt i hodet.

Per-Badoball, konstabel og hertug (med hemmelige superkrefter som involverer stueromshjørner) tok affære og fengslet både Smylbjøll og Arnbjall. Fengselet ble spist opp som en pølse, og Smylbjøll stakk av til nærmeste båt som han erobret med fresende trusler og lovnader om knitresukkertøy. Mannskapet besto utelukkende av damer som alle var 39 damer hver. Noen av dem het Hilde.

Under Smylbjølls kommando tok de til sjøen og smerget mange fiender. De ble beryktet, men ingen greide å stoppe dem nettop fordi alle damene var 39 damer hver, noe som skapte ubeskrivelige problemer i mange situasjoner. Hilde lånte ut bøker til fattige barn de passerte. Noen ganger traff hun dem i hodet så de druknet fortere. Hun var en medliden person. Hadde hun bare visst om at Smylbjøll hadde hodepine ville hun sikkert hjulpet til der, men det er jo ikke godt å si hva hun kunne gjort. Hvem skjønner seg i det hele tatt på hodepiner?  Hvor kommer de fra? Det kunne ikke Hilde ha svart på uansett.

Det hele kom til sin slutt da Øverbog Eeklebhsen reiste tilbake i tid for å putte en hest på taket til en nabo for hundre år siden og forårsaket at ingen av disse tingene kom til å hende lenger. Istedenfor var det en annen fyr som het Smylbjøll, men de gangene han hadde hodepine gjorde han ikke så mye ut av det.

Vel, bortsett fra den gangen han samlet opp alt spyet sitt i syv år i et svømmebasseng han hadde i kjelleren, et basseng med en lukt som gjorde han kvalmere og kvalmere til han endte opp med en kvalm hodepine.

Åpninger

Rundhild var kommet hjem fra jobb, lei seg. Dette var tredje dagen på rad hun var lei seg. Først, for to dager siden, hadde en hund på gata tisset på kjolen hennes. I går sa en mann at hun var stygg. Ikke med ord akkurat, men hun var sikker. Så, for å toppe kaka med en ekkel levergelé, hadde døra på jobben ramlet på henne. Siden slike ting ikke skjer av seg selv konkluderte Rundhild med at noen var ute etter henne.

Hun gikk ut på trammen til det lille huset sitt og skrek: Her er jeg! JEG ER HER JO. Det er ikke noe å lure på. HER. KOM.

Ingen kom. Så da var de ikke ute etter henne. De var vel hjemme nå. Godtet seg sikkert over at de hadde gjort alle de tingene bare for å stoppe å være ute etter henne da glasset endelig randt over.

Hun la en plan. Det første hun gjorde var å åpne alle typer butikker. En butikk som solgte ransmenn, en klesbutikk for utstillingsdukker, matvarekjeden Lømmel, et møbelhus hvor de også solgte forsikring mot AIDS og mange flere. Dette var en avledningsmanøver. Mens de var forvirret åpnet hun enda flere butikker. To butikker for sinte menn, en café som ikke hadde noen inngang og kun serverte de som var der da den ble bygd, en rund butikk hvor alle hyllene var tomme og folk måtte betale for å ikke handle der, en souvernirbutikk for landet Smulder og en veldig lang butikk.

Desto flere butikker desto sintere ble hun. Det var umulig å vite når alle var nok forvirret, så hun følte seg presset til å fortsette. Den siste butikken hun åpnet het Remi. Det var en lite ok kar som prøvde å innsmigre seg på alt og alle. Ingen likte Remi. Det får bli med dette sa Rundhild og dro hjem.

Uheldigvis for henne snublet hun inn i en av butikkene hun hadde åpnet som solgte Rundhild, og det var meget, meget forvirrende.