Smylbjøll Spyr

Smylbjøll ville finne ut hvem som var skyld i at han hadde hodepine. Han spurte en dame som beundret en diger bolle ketsjup. ER DET DU? Hun sa JA DET ER MEG.  Om hun misforsto spørsmålet, eller om det egentlig var Smylbjøll som burde skjønt bedre er ikke godt å si, men konsekvensene var:

- Damen ble dynket i en diger bolle ketsjup.
- Smyjbjøll måtte reise tilbake i tid for å ordne slik at det var en diger bolle med ketsjup stående der til riktig tid.
- Damen ble så kastet i en bolle tørket melk som av en eller annen grunn bare var der.
- Tørket melk festet seg til henne på grunn av ketsjupfuktigheten.
- Arnbjall kom løpende og stekte henne levende, spiste henne opp. Det var helt ok, for i Arnbjalls verden var alt en pølse. Han kunne likegodt gjort det samme med et fjell.
- Smylbjøll hadde fremdeles vondt i hodet.

Per-Badoball, konstabel og hertug (med hemmelige superkrefter som involverer stueromshjørner) tok affære og fengslet både Smylbjøll og Arnbjall. Fengselet ble spist opp som en pølse, og Smylbjøll stakk av til nærmeste båt som han erobret med fresende trusler og lovnader om knitresukkertøy. Mannskapet besto utelukkende av damer som alle var 39 damer hver. Noen av dem het Hilde.

Under Smylbjølls kommando tok de til sjøen og smerget mange fiender. De ble beryktet, men ingen greide å stoppe dem nettop fordi alle damene var 39 damer hver, noe som skapte ubeskrivelige problemer i mange situasjoner. Hilde lånte ut bøker til fattige barn de passerte. Noen ganger traff hun dem i hodet så de druknet fortere. Hun var en medliden person. Hadde hun bare visst om at Smylbjøll hadde hodepine ville hun sikkert hjulpet til der, men det er jo ikke godt å si hva hun kunne gjort. Hvem skjønner seg i det hele tatt på hodepiner?  Hvor kommer de fra? Det kunne ikke Hilde ha svart på uansett.

Det hele kom til sin slutt da Øverbog Eeklebhsen reiste tilbake i tid for å putte en hest på taket til en nabo for hundre år siden og forårsaket at ingen av disse tingene kom til å hende lenger. Istedenfor var det en annen fyr som het Smylbjøll, men de gangene han hadde hodepine gjorde han ikke så mye ut av det.

Vel, bortsett fra den gangen han samlet opp alt spyet sitt i syv år i et svømmebasseng han hadde i kjelleren, et basseng med en lukt som gjorde han kvalmere og kvalmere til han endte opp med en kvalm hodepine.