Et begrep som nettop boblet seg til overflaten av min bevissthet er 'sterke meninger'. Min første, instinktive og endelige reaksjon er at det må behandles med samme rettferdighet som jeg viser et lite sympatisk insekt som unyttig utforsker min leilighet, nemlig moses.
Det er ikke noe å gå rundt å være stolt av at man har sterke meninger. Den eneste underliggende årsaken jeg kan se til at noen kan finne på å klassifisere sine meninger som sterke er et behov for å øke den tilsynelatende verdien av disse meningene, uten å faktisk putte noe mer faktisk verdi i dem, og som igjen kun viser til et behov for å føle seg mer betydningsfull uten å tilføre mer betydning.
torsdag 11. september 2008
Sterke meninger
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Det som irriterer meg mest med å ha sterke meninger er at det er så feigt. Hvis man først må begynne å gi meningene sine adjektiv bør man likesågodt dra det ut til det ytterste. Det er derfor jeg bare har utrolige, fantastiske, perfekte, strålende, superbe, mirakuløse, guddommelige og overmenneskelige meninger. Men det er nå bare min perfekte mening.
Legg inn en kommentar