Iliadrs brev til Sidrali

Jeg likte deg bedre før, da du var litt mer trist. Litt mer ensom i ditt hode. Trygg tilstand. Spørrende, med hviskende stemme, i all hemmelighet selvfølgelig; ville jeg ikke tenke på deg, litt? Beroligende.

Nå er du etterlatinger. Fargespill og skiftende skygger i mitt hode. Jeg tenker til sist; har jeg forsvunnet nå?

Og etter det tenker jeg, hvem. Hvem var det jeg sa dette til?