Men

Men, utbrøt Sennopop. Men! Arild og Ildar gikk vekk med alt Sennopop eide: Et skap med saus og syv hester fulle av knuter. Sennopop ble sittende igjen med en sulten følelse i magen. Han ville ha de hestene. Han kunne badet dem i sausen. Livet er tragisk konkluderte han, og gikk ut for å gå seg femten turer.

Skogene han gikk i var mørke fordi ingen hadde satt opp lyktestolper der. Det var da ekornene kom nok en gang. HERREGUD MANN, sa de. FAEN! OMG! DU...duuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu. DU, sa de, og stirret sykt intenst på Sennopop der han sto og visste ikke sine arme råd. Han knurpet sammen i en liten klump og begynte å gråte silkelommetørklær. DRIIIIIIIIIIIIIIIIIVER DU MED DA, sa ekornene sjokkert, men da de fikk summet seg litt tok de gråten hans. Man kan selge slikt dyrt, det visste gnagerne. Dessuten var de flott til å binde rundt hodet. Nå så de virkelig ut som bandittekorn. Hå hå! De kneblet Sennopop og fraktet han til ekornhulen hvor de lot han gråte silke resten av livet mens de selv, ja de levde som OVERHERRER.