Hulian var i en situasjon som ikke utelukkende omhandlet dusjforheng. La oss si det var 70% mennesker involvert, 30% hybel som luktet overraskende og 0% dusjforheng. Lukten besto av syntetisk rosa søtt og var, ettersom den generelt ikke var forventet noen vanlige steder, heller ikke forventet her, selv om dette ikke var et vanlig sted: Denne lukten var nemlig ikke forventet på et tilfeldig uvanlig sted heller. Det var mer en type lukt man ville forvente utelukkende på steder som hadde egenskaper som ga opphav til slik lukt. Han tenkte seg om etter en respons på situasjonen. Menneskene besto av tre individer, hvorav én var ham selv. De to andre var andre enn ham selv. Alle tre var i besittelse av en bevissthet, hvorav hver slik befant seg i sin egen situasjon. Samtidig var det en kopi av hver person i hver av de andres bevissthet. Altså, for eksempel, Hulian befant seg i en situasjon både i sitt eget hodet, og i hodet til hver av de to personene som utgjorde den resterende part av de tre. De av dem som ikke var Hulian var i konseptuelt lignende situasjoner, med de modifikasjoner at det var disse personen selv som var i sitt eget hode og de to andre som var kopier. Den tredje personen het Hylfrid. Det ingen visste, ikke engang Hylfrid, var at personen som hittil ikke har blitt navngitt, altså nummer to, men som faktisk het Salve, var:
1: Fantastisk i kopien som lå i Hylfrid
2: Ufantastisk i kopien som lå i kopien som lå i Salve
3: Ikke Hulian i kopien som lå i Hulian, noe som er verdt å nevne ettersom:
3-1: Hulian hadde korrekt observert og innlemmet punkt 1 i sin kopi av Hylfrid
3-2: Kopien av Hylfrid i Hulian var like fantastisk som Salve i Hylfrid
Eller: Hylfrid likte Salve. Salve trodde Hylfrid ikke likte ham. Hulian, som likte Hylfrid, visste at hun likte Salve.
Hulians respons ble som følger: Etter videre observasjoner registrerte han punkt 2 og gjorde de nødvendige oppdateringer i den relevante kopien av personen dette punktet omhandler. Et kalkulert spill fulgte. Noen ville kalt det avansert. Andre ville sett hvor enkelt det var. Det kommer helt an på synspunktet. Iallefall trenger vi ikke forestille oss hvor lite vakker prosessen var hvor han pirket i stykker punkt 1 ved å blottlegge punkt 2. Og er det så farlig da. De hadde alle tilgang til papirene hvor alt sto skrevet og kunne gjort alt klart.
fredag 10. september 2010
Kapslaus
~
Rekemann
~
06:00
Tags: konseptuell enhet, mennesker
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar