Spørg Onkel Rekemann #5

GOD SNART-IKKE-MER-JUL!

Rekemann er her nok en gang med en spalte full av spørg, og det skal du være glad for! Bare tenk på alt annet ekkelt som kunne fylt denne spalten... videosnutter av folk som spyr på kattunger, bilder av muggent brød, lyden av knekte ben... nei, her er det ingenting slik, så takk gudene for Rekemann!

Først er det 'OxiaWorksXS' som spørger:
Good day!Dear user's the Internet!
Limited The Internet,now no problem !!!
It excellent way to change IP!!!
Look on site ,register, payment and use.
I use a floor of year,I happy.
(dette er bare et utdrag, det fortsetter i lange baner)

Rekemann skriver svar:
Please limit the internet!

Så blir det enda mer komplisert når 'kaor' prøver å få svar på:
hvor er de loreaen nå?

Rekemann vet råd:
Kjeor Kaor? Ed nå leler itsed? KEBUGCHECKEX.

'anniken' tar det til nye høyder:
hvordan ser frisyren sin ut?

Rekemann svarer på alt:
Den er helt lik sin frisyre.

Når hele denne spalten ser ut til å harskne til som gammel fiskeolje kommer 'llamadama' med en hel rad spørgere. KJØR SPØRGSMÅL ÅKK SVAR DUETT:
Hvem skjuler seg bak trærne utenfor vinduet mitt?

En fyr som heter Mannen. Han heter det fordi du ikke har gått ut og hilst på ham. Men det må du ikke gjøre, for da blir han redd og løper og kommer aldri tilbake, og det vil du vel ikke!

Hva er det som gjør at folk spiser vørterkake?

Den eneste rasjonelle forklaringen jeg kan komme på er at noen mennesker er født med en defekt hjerne.

Hvor fort kan fordøyelsen foregå?

Spennende spørsmål. Om man vet dette kan man f.eks tenke, når man sitter på do, at ok, det som kommer ut nå er det brødet der og den salamien og den sjokoladen og sånt. Veldig praktisk å vite, for hva skal man vel ellers finne på mens man er knyttet til toalettskålen. (Bonus hint: Gi navn til brødskivene du spiser, så kan du hilse på dem igjen etterpå) La oss derfor gå grundig til verks:

Fordøyelsen begynner i munnen når du tygger og blander spytt med matgjørma. Da tilføres enzymer som begynner å fordøye noen ting som f.eks visse typer korn.

Deretter må maten ned i magen. Fra du svelger beveger maten seg i ca 3-4 centimeter per sekund, så det tar sånn 5-6 sekunder før den er nedi magen din!! Maten får kun more seg i 2-4 timer i magesekken før det blir presset ned i tarmene dine.

Det er ikke spesielt gøy å være i tarmer. Maten blir mishandlet på det groveste og alt som er fint blir sugd inn i kroppen din. Det er derfor det som kommer ut ikke er noe pent. Men på den andre siden, ettersom kroppen din stjeler alt det pene, så blir jo du veldig pen da. Iallefall, etter 5-6 timer i tynntarmen og 20-30 i tykktarmen så skal djevelskapet ut.

Så, i følge internett, foregår den på ca ett døgn.

Med mindre internett lyger til meg, hvilket betyr at det lyger til deg også, siden jeg er jo internett.

Hvorfor heter det malersalen nederst på nationaltheateret?

Fordi vår berømte maler Edvarg Grieg malte den personlig. Han brukte tjære.

Hvordan fjerner zalo fett?

Fettmolekyler er vanskelig å vaske i vann fordi fett ikke fester seg til vannmolekyler. Vanlig såpe er laget for å feste seg til både fett og vann. Zalo derimot er noe helt annet, det består av en mengde små bakterier som bygger mini-romskip som sender fettet til verdensrommet hvor det ikke plager oss lenger.

Spørg Onkel Rekemann #4

Hallo. Spørgespalte.

'erling kråkemeister' spørger:
er vitenskap oppskrytt?

Rekemann svarer:
Nei.

'Candi (tihi love <3<3<3<3<3<3)' tar en tur ned på jorda et øyeblikk for å legge fra seg følgende spørgesmål:
Love is like the wind, why?

Rekemann svarer:
We are methaphor-machines. Bleep! Can find isomorphisms anywhere. Bleep!

Til sist er 'llamadama' tilbake:
hvilken m*te er best mulig * reise tilbake i tid p*?

Rekemann svarer:
Man kunne faktisk lage en veldig ålreit tidsmaskin ved å plukke en frukt som pleide å vokse på vanlig bjørketrær og steke det i ovnen med litt sukker. Desverre syntes myndighetene det ble litt for mye kaos når alle reiste omkring i tiden, så de dro til fremtiden ba de flinke menneskene der lage et tidsmaskinfruktfritt bjørketre, og deretter reiste de tilbake til fortiden og byttet ut alle bjørketrærne med dette nye problemfrie treet.

Nå for tiden må man bruke sjokoladekaker. Det tar litt øvelse å bake dem helt riktig, men de som ikke ender opp som tidsmaskiner kan man spise sammen med vennene sine, dersom man har noen.

Lykke

Udolf skulle til flyplassen. Han skulle på ferie til Yemen. Der skulle han kjøpe et egg. Det skulle han ta med seg hjem. Der skulle han finne Frydfrid. Henne skulle han kaste egget på. Det ville få han til å le.

Ass of Dog

Zionic – #165 - Hello There - 1:16

Det var en gang en hund som hadde en million føtter. Det var så mange føtter at hunden måtte være tusener på meter lang for å få plass til alle. En gang da den spaserte oppdaget den sin egen bakende og bet den, og det tok nesten et sekund før smerten nådde fram til hodet. Da ble den sint og trodde det var denne duste hunderompa den nettop hadde bitt som tok igjen, så den bet på nytt.

Sauen som gikk seg bort

Zionic – #062 - Crying Cheep - 1:49

Det var en gang en liten sau som hadde gått seg vekk fra flokken sin. Det var midt på vinteren, så været var kaldt og ekkelt og slikt, men det gjorde ikke så veldig mye. Sauen var jo tross alt pakket godt inn i ull.

Det som var litt mer leit var at den hadde gått seg bort langt opp i lufta. Sauen sto bokstavelig talt flere hundre meter over bakken. Ikke bare skjønte den ingenting om hvordan den hadde havnet der, men den viste jo overhodet ikke hvordan man går omkring blant skyene. Saueføttene fikk ikke noe grep der oppe i lufta, så hvor mye den enn sprelte med beina så skle den bare lenger og lenger opp til den forsvant helt.

Nå er sauen oppe i verdensrommet.

Smuler

Zionic – #169 - Seven Big Feet to Use - 1:08

Saft og kake
i zalolake
Ti spann hester
som middagsrester

Klut av bomull vasker opp
alt som datt ut av din kopp
men ikke det ditt pinnsvin spydde
da du skulle re og rydde

Kjeksen smuldrer
når magen buldrer
til gjørme må den bli
for den har empati

med magen din

Senga full av smeltet ost
satt så godt fast i din kost
kan like gjerne bruke munnen
og sende alt helt ned til bunnen

Rimelige Tiltak

Zionic – #138 - _angst_ - 2:07

Gerilljakrig. Det var løsningen. Peder og Pål var misfornøyd med at Rimi tok så mye betalt for alle varene sine på tross av at de hele tiden påsto at de var billige. Derfor krig. Peder hadde lest i en bok at gerilljakrig var tingen når man slåss mot en mye større styrke.

I første angrep tok de på seg finlandshetter og løp inn i butikken på kvelden da det ikke var så mange ansatte og for fram og tilbake mens de veltet hyller og rev ting overende. Som forventet var de som jobbet der så forfjamset at de ikke visste hva de skulle gjøre. Det var en stor suksess og butikken holdt stengt dagen etter.

Den andre aksjonen måtte være noe helt annet. De laget en falsk reklamebrosjyre hvor de påsto at butikken solgte røyk og øl med 90% avslag i prisen og at dersom det ikke var mer igjen ville hver kunde få hva de ville ellers i butikken gratis. Dette distribuerte de i de mest lugubre boligblokkene de fant. Det var jo selvfølgelig bare idioter som ville tro på dette, men det var akkurat slik det skulle være. En skare tullinger som ikke ville høre på fornuft og egget hverandre opp til hysteriske tilstander da de ansatte prøvde å forklare at det var en misforståelse. Denne gangen var det kaos på butikken flere dager, og noen ansatte sluttet.

Så ble de lei og gadd ikke mer.

Fiol

Zionic – #156 - Philosophor - 1:58

Så var det hun som hadde sminke på seg bare noen ganger hver månedet. Hvilke dager det ble virket helt tilfeldig, både på uteforstående og henne selv. Hun bare dukket opp en dag og var helt plutselig fjong og fin.

Så var det han som aldri klippet neglene sine. De andre ungene lo av ham fordi han var annerledes.

En annen ung frøken vasket ikke gummistøvlene sine. Istedenfor dyppet hun dem i lim. Hun mente at ved å danne et nytt lag rundt alt gjørmen så ble støvlene hele tiden nye. Men hun måtte bytte dem ut straks de var så store og avrundede at hun bare veltet overende.

Nok en annen, en ung herremann, spilte fiolin og hadde ingen lærer. Mamma og pappa visste ikke at han spilte. Han hadde bare funnet en igjenglemt fiolin en gang da han var liten og tatt den med seg. Så tok han den fram fra gjemmestedet hver gang mamma og pappa var borte, og så spilte han hva enn som falt han inn.

Nå hadde det seg slik at hun damen som sminket seg av og til var denne ungen mannens mor, og han som ikke klippet neglene (men som etterhvert hadde lært seg at det var viktig allikevel og også fått jobb som ingeniør i militæret) var faren. De møttes for mange år siden mens de spaserte alene ved motorveien i regnværet. De hadde aldri begynt å snakke om ikke en ung frøken hadde spasert forbi, temmelig vaklende i noen usannsynlige gummistøvler, og snublet. De måtte jo hjelpe henne opp, og den forfjamsete piken, som endelig innså at det var problemer med gummistøvlene sine, inviterte dem med på en nærliggende café.

Spørg Onkel Rekemann #3

Ærede godtfolk. DAGEN ER KOMMET. Dagen er kommet til at det er SØNDAG. Her er spørgesmålsvarene:

'tinysheep' spørger et uskyldig spørsmål:
Hvem har spist av grøten min?

Rekemann er nødt å si sannheten:
Det var Rekemann! Rekemann spiste av grøten din. Fordi det var din grøt! Den så så god ut.

Hvordan kan,
stakkars Rekemann
motstå fristelse så søt
som tinysheeps grøt.

Så er det mystiske 'veldig anonym' med et trivielt spørsmål:
Kan man finne kjærleiken på bussen?

Rekemann hjelper til med kjærleiken:
Kjær er et nynorsk ord som betyr kjær, altså noe man er glad i. Leiken er et annet nynorsk ord, og det betyr leken. Kan man finne leken man er glad i på bussen? Vel det spørs! Hvor mistet du den? Det finnes kanskje bedre steder å lete. Jeg ville lett etter kjærleiken under senga, i alle kommodeskuffer og i ranselen.


'kak3mons' tar seg en velfortjent kakegumlepause for å komme med følgende spørgende:
mitt spørgesmål går som følgende: er hesten jørn egentlig sleem? -cous cous.

Rekemann tar seg en pause fra å ikke svare på spørgesmål for å svare:
Bra du spurte, for det kommer kanskje ikke tydelig fram i historien nettop hvor snill Jørn egentlig er. For det første, så må vi ikke glemme at han har syttenhundre og førtini små romhestebarn. Disse ligger og svømmer i romfløte som hans kone har hatt råd til kun fordi Jørn er så flittig med jordbruket her på jorda. Tenk den enorme lykken alle romføllene føler der de spreller og kniser omkring.

Så må vi ikke glemme hvor snill Jørn er med jordbonden. Han får både et hus å bo i og et liv med mening, ettersom han får utføre fysisk arbeid dagen lang. Dette er jo mye bedre enn de fleste andre jordboere har det, som knapt vet hva de skal gjøre annet enn å spise seg fete og prøve å være unik eller noe slikt.

Men å gi romsvisker var jo litt slemt da. Æsj.


Hun er 'Birgit'. Hun spørger:
Hvem skrev advarsel lappene?

Rekemann svarer:
Det gjorde de som jobber i lavaparken. De får grundig opplæring i advarselskunst. Det er viktig siden absolutt alt i parken er ekstremt farlig. Parkeringsplassen, for eksempel, er arrangert slik at bilene staver "Advarsel: Lava" til f.eks fly og romvesener som flyr over. Dette hjelper f.eks fallskjermhoppere til å velge andre steder å drive sine ablegøyer og guider romvesener til tryggere steder å drive sine analprobeeksperimenter. På inngangsskiltet er det en så stor advarsel at det er lett å tro parken heter "ADVARSEL!!!". For å komme inn må man skrive på en tavle 100 ganger "Jeg skal passe meg for lava". Dessuten får hver eneste besøkende en personlig guide som hele tiden roper "PASS DEG, LAVA!!!" i øret ditt.

Det er med andre ord en veldig trygg park.


Rekemann takker for alle spørgesmål og ber om mer!! Neste spørgespalte blir på selveste lillejulaften, en kjedelig dag, så spørg meget!

Laura er urettferdig

Zionic – #141 - Every Girl Has a Nutsack - 2:20

Blant hårrester og sjokoladekjeks lå tre mennesker; Laura, Lupin og Juniper. De slåss men var for lat til å reise seg, så de bare slo på hverander slik de lå. Laura hadde en plankebit med utstikkende spiker som hun laget hull på de andre med, Lupin hadde et maskingevær (men var for lat til å holde det på noen andre måter enn den letteste, nemlig rett oppover, og håpet hovedsaklig at biter av taket han pepret skulle gå i stykker og dette ned i munnen på de andre) og Juniper hadde en skikkelig diger nepe som hun deljet i ansiktet på de andre i tur og orden. Grunnen til slåsskampen var at de alle var forelsket i samme person, og det var hovedsaklig siden de alltid hadde kalt den lille vennegjengen deres på tre personer for én person siden de kom så godt overens. Så da Laura ble forelsket i Lupin, Lupin forelsket i Lupin og Juniper forelsket i Laura ble de bruduljer. Laura vant pga spikeren i bordplata og alle sjokoladekjeksene hun spiste etterpå var full av hår.

Kongedømmet Gimle

Zionic – #178 - DIGGIN.it - 1:22

Ståle (14) og Katarina (14) bestemte seg en morgen for at de skulle bli Konge og Dronning av Gimle. Det var et fint lite strøk i Oslo. De spurte sammfunnskunnskapslæreren sin hvordan man gikk fram for å samle dette stedet under ett kongedømme og han hadde mange gode tips. Først begynte de å bygge et slott. Det måtte være meget stort og imponerende. Da de hadde bygd det ferdig ble de først litt irritert over at de ikke hadde tenkt på å bygge det i Gimle. De hadde bare satt det sammen i øyeblikkets inspirasjon i Måselv, Finnmark, der de allerede bodde. Heldigvis hadde Katarina den strålende idéen om at de bare kunne flytte Gimle til Måselv. Det neste året brukte de på å bytte ut ordene Måselv og Gimle med hverandre i alle bøker, skilt, offentlige debatter, motemagasin og slike ting. Det tok ikke lenge før Gimleværingene begynte å klage over hvor mye kaldere og forblåst det hadde blitt og skyldte på klimaendringer helt uvitende om at det var fordi de nå befant seg mye lengre nord. Det var heller ingen av dem som forsto hvorfor det var så mange samer som helt plutselig drev reinflokkene sine gjennom hagene deres, hager hvor for øvrig ingenting så ut til å ville vokse lenger. Ståle og Katarina og sammfunnskunnskapslæreren ga hverandre en trippel high-five! Planen hadde vært så intenst glimrende at de klukklo i mange uker. Etterpå flyttet de inn i slottet og begynte å sende ut knekter med sverd for å temme Gimlianerne. De ble først sint, men siden huden deres var så myk og det gjorde så vondt når noen skjærte i dem fant de det mye mer behagelig å bli kuet.

De feiret sin suksess ved å krone seg selv til Konge og Dronning over Gimle. De hadde laget kronene av massivt marmor. Gjett om de var tunge å ha på hodet. De ble litt vaklete i gangen sin, men de utviklet noen intense halsmuskler etter et par år og levde lykkelig alle sine dager.

Kare Triumferer

Zionic – #086 - Why Love? - 1:43

En gang het han Kåre, men rundingen over a-en skled alltid ned i gjørma og til slutt glemte han rett og slett at den eksisterte. Nå skrev han alltid navnet sitt 'Kare'.

I dag var en triumf! Han hadde nemlig nettop fullført sin livsfilosofi. Den var logisk og konsis:

"Menneskers sympati strekker seg utelukkende til langtidsvenner og familie. Har man en gammel venn får man trøst når det blir en rift i den nye jakka. Har man en middels god venn får man ikke ekte sympati om man så ligger og dør. Selv en brutal mann får mer medfølelse det flyktige øyeblikket han angrer på at han slår kone og barn."

(Bilde © Llamadama)

Han feiret med å være like lei seg som alltid, for Kare hadde ingen gode venner. Men nå hadde han iallefall en forklaring på at han var så trist! Han måtte takke hodet sitt for innsatsen. Den fikk være en venn. Han ble litt lykkelig ved tanken på at det i det hele tatt eksisterte noe som brydde seg om han, om det så bare var en enorm ansamlig av celler som levde inne i hodet hans.

Det føltes litt fint å ha en venn, så han ble venn med hendene sine også. Så ble han venn med foten sin, og så sokkene sine, for de varmet litt. Han fortsatte å bli venn med ting, for eksempel veggen og gulvet, men etterhvert dabbet den gode følelsen av. Han husket tilbake på da han nettop hadde blitt venn med hodet sitt. Det hadde føltes så godt.

Lavaparken

Zionic – #017 - Scarve's Dilemma - 2:04

Da ordføreren i byen annonserte en lavapark midt i sentrum var det jubel i alle hjem. På åpningsdagen sto folk i en kilometerlang kø for å komme inn, og det var bra, for da de åpnet portene var det omtrent akkurat nok lava i parken til å renne en kilometer utover.

Etter ordføreren fikk tilbakemelding om at hundre prosent av innbyggerne som var møtt opp for å besøke lavaparken ikke tålte lava ble han arg. Det førte til lange avisdebatter, men til slutt måtte han bøye seg etter folkets oppfatning om at en park skal pakke inn farlige ting, som for eksempel lava, slik at alle og enhver kan dra å titte på.

Lavaparken var klar til gjenåpning noen år senere. Denne gangen var det søte lavainnsjøer, lavaiskrem (med advarselslapp) og lavatømmerrenne (med månetømmer, for det tåler lava). Men ingen kom. Ordføreren ble arg og tilkalte pressen til en tur. Etter en del overbevisning var det en lokal tv-kanal som lot seg overtale. -Se, her har dere en søt lavasjø hvor man kan varme skrotten en kald vinterkveld. Om sommeren kan man ta seg en deilig iskrem og rutsje ned denne spennende lavamånetømmerrenna.

Ordføreren var ivrig. Han tok en lavaiskrem og satte seg godt til rette i månetømmerbåten. Desverre hadde han visst ikke tittet på advarselslappen for han tok en bit av lavaiskremen og fikk lava i munnen.
(Bilde © Anonym Bidragsyter)

Kares Skatt

(Bilde © Llamadama)

En gang var Kare en liten pjokk. Han hadde nettop begynt på skolen. Mens han gikk den nye spennende skoleveien fant han en skatt. Det var en slags liten gjennomsiktig plastleke, med en lang tynn spiss. Han tok den med seg til læreren som ble kjempesint og kastet den i søpla. Så ropte hun høyt og tydelig at ingen måtte plukke opp noenting noensteder noensinne ellers så ville de få AIDS. Etter det ble Kare ofte kalt AIDS-gutten av vennene hans. (Uvennene hans bare dynket ansiktet i sandkassa). I tredjeklasse var det noen i klassen som tegnet AIDS med store bokstaver på genseren hans, og alle, de fleste iallefall, syntes det var kjempemorsomt. Kare var en skikkelig gledesspreder med tanke på hvor mye folk lo av ham. Til slutt sto det AIDS på alle klærne hans slik at han alltid var rede til skape latter hos andre, om han nå ville det selv eller ikke. Mammaen hans sa stadig at han måtte ta hensyn til flertallets ve og vel, så om han var den eneste som ikke syntes det var noe morsomt var det utrolig egoistisk å sladre til læreren når noen skrev AIDS med sprittusj på panna hans.

Romsvisker

DMX Krew – The Glass Room - 2:29
DMX Krew – Honey - 3:24 (x2)

-Romsvisker, få Deres ferske romsvisker her! Romsviiiiisker! De, ja, De herre. Frister det ikke å fylle opp kofferten din med romsvisker?
-Romsvisker? Hvor har du fått de fra?
-Jo, nå skal du høre. Jeg var ute i åkeren min og pløyde jorda med hesten Jørn. Du vet hvordan det er, jeg fester et pløyeredskap rundt livet mitt med et tjukt rep og så truer Jørn med å sparke meg i ansiktet med sine hesteben om jeg ikke pløyer for harde livet. Det holder motivasjonen på maks fra morgen til kveld, det skal jeg love deg. Men her pløyer jeg altså åkeren min da det piper fra hesten min. Jeg vil jo selvfølgelig snu meg, men tør ikke, for da ville han jo knuse skallen min. Men så hører jeg flere rare lyder og til slutt greier jeg ikke å dy meg og bare må snu meg. Gjett om jeg blir overrasket da jeg ser hesteskinnet falle på bakken og etterlate seg et nakent hesteromskip i gult metall. Den blir forbannet og forteller meg at om jeg ikke går tilbake til pløyinga skal den smelte meg med laser ut av øynene. Da det lir til kveld og jeg endelig er ferdig kommer Jørn bort til meg (nå iført vanlig hestedrakt) og beklager at han var så krass tidligere, og om jeg ikke vil ha en sekk romsvisker han nylig teleporterte hit fra hjemplaneten sin Xyrgon X.
-Smaker de godt?
-Nei er De gal? Det er svisker. 

Spørg Onkel Rekemann #2

Hei og velkommen til en til Søndag som betyr spørgespalte.

Først har vi en kar som går ved navnet 'Reidar' som ønsker at følgende spørsmål besvares:
Har du glemt helt at glitrestifter er MYE kulere enn tegnestifter?

Følgende utgjør Rekemanns svar:
Rekemann har en rosa glitrestift. Den ble brukt til å skrive to ord på en flaske som deretter ble gitt i gave til en person. Glitrestiften er ikke glemt, ei heller dens kulhetsovertak på fargestifter.

Et hunnkjønn ved navn 'Johanna' ønsker som de fleste andre å vite:
Hvordan kan man bli rekedame?

Rekemann:
Man må være en jente, for man kan ikke bli noen form for dame om man ikke er en jente først. Så er det bare å lokalisere Rekemann og gå i lære. Det er viktig at jenter bruker følgende oversettelsesformel for alt Rekemann sier:

Rekemann-lærdom x -Mann = Rekedame-lærdom

Noen eksempler:
"Smil som om livet er en hårsjamporeklame" = "Bruk nettingstrømper for små piker på armene"
"Bli skutt med en railgun" = "Farg tennene med gul glitterstift"
"Sleng sveisen omkring ved enhver anledning" = "Lim håret fast nedover langs ansiktet"

Som du ser er det altså ikke spesielt komplisert eller vanskelig. Meld dere på alle små.

'karo' er nyskjerrig:

Hva er det i kofferten i pulp fiction? og hva skjer i halvbroren,
fortsettelsen på beatles av lars saabye christensen?

Rekemann vet:
Kofferten er 100% fylt opp med vann. Det er faktisk ganske vanskelig å få den helt fylt opp slik, ettersom vann gjerne renner ut mens man prøver å lukke den, men en luring laget en isblokk som passet perfekt.

I 'halvbroren' finner Bernard ut at han elsker å betale regninger for alle han kjenner slik at han kan sleike kjempemasse på konvoluttene og giroene før han sender dem inn til banken. Lucienne forelsker seg i Rolf som på sin side er forelsket i et idealistisk syn på bacon (som nær ved tar livet av ham idét han prøver å bruke nystekt bacon som toalettpapir og håndkle). Richter er ikke med i det hele tatt. Hermann Friele limer seg til vinduet hos en klesbutikk i protest mot at de har salg året rundt men forstår til slutt at kampen om konsumentene ofte krever knallharde tiltak. Rikke tar abort. Stein får struma. Geir griller.

Til slutt er nok en gang 'Llamadama' og hun bare må vite:
Hva er det som gjør at mager bråker, SELV om man ikke er sulten og SELV om man ikke må på do? Er det bare den gode, gamle fordøyelsen som går sin gang? Poenget mitt er bare det at det er sykt irriterende når den bråker så mye at man ikke får sove!

Rekemann rekemann rekemann:
Mager er veldig koselige, myke og gode å ta på. Dersom den bråker er det bare fordi den vil ha litt kos. Gi den et vennlig klapp eller stryk den med sirkelbevegelser. Syng den en liten sang.

For all del ikke tenk på all avføringen (ofte bløt dersom det er mye lyd) som presses omkring slik at surklende lyder lager ekko opp og ned tarmsystemet.

Det var det. SEND SPØRGESMÅL.

Frk. Snerpel

Frk. Snerpel var en hard innbitt dame. Da staten fortalte at de ikke kunne skaffe henne studentbolig for 2kr året slik hennes grand-grand-grand-tante Frk. Rugle hadde fått, tok hun likegodt og kvestet ned noen trær med sine heftige fingernegler, spaserte opp langs veggen på et kjøpesenter og spikret sammen en hytte horisontalt utover. Hverken staten eller tyngdekraften hadde noe de skulle sagt. Så gikk hun igang med å klage og syte så mye at de til slutt ble nødt å installere sugekopphjul på bussen slik at den kunne legge et buss-stopp opp langs veggen forbi Frk. Snerpels hytte, men da hun skulle ta den for første gang og oppdaget hva billettprisene lå på sverget hun at slik økonomisk utpressing kom ikke på tale. Hun gikk i gang med å sy sine egne månedskort til bussen, og det gikk bra helt til det ble billettkontroll. Da var det et par kontrollører som sa seg nødt til å si opp jobben sin, for Frk. Sperpel kunne de bare glemme å vinne noen diskusjon med.

Hun studerte fotografi forresten, og brukte hele studietiden til å gå fra butikk til butikk og jamre over at de ikke lenger lagde film til kameraet hun hadde arvet fra onkel Uban som i sin tur hadde arvet det fra onkel Ørnjo osv. En gang var det en jente som fikk nytt kamera av pappa hver jul og hver bursdag som likegodt så sitt snitt i å gi ett av kameraene sine til Frk. Snerpel, som sporentreks solgte det og pensjonerte seg med sin nyervervede formue på 270kr.

Frk. Solbrød

Mørmla Solbrød var formet som en plump pære overfull og halvrotten allerede. Men hun hadde hemmelige superkrefter. Når nøden sleiket seg gjennom hovedinngangen kunne hun krype under skrivebordet, kle av seg alle klærne og male en diger S for Solbrød på magen. Så tok hun på seg igjen, og da kunne ingen vite at hun var superhelt! Etterpå satt hun der og gjorde nøyaktig det hun alltid gjorde, nemlig ingenting, og ingen fikk mistanke!

Hheben Rrhekters Dagbok

Dag N:
Sprayet sofaen min med gullspray. Måtte sitte på gulvet. Lurer på om den tingen i vasken vil forsvinne av seg selv.

Dag N+1:
Prøvde å frityrsteke knekkebrød med brunost. Brunosten ble kul, men knekkebrødet ble ekkelt og fettete. Postet et brev. Postbetjenten var temmelig furten og plasserte frimerket helt på skeive.

Dag N+2:
Fant en bag på gata. Tok den med meg, men damen som holdt seg fast i den oppførte seg så uhøflig bare lot dem være igjen. Tingen i vasken er der fremdeles.

Dag N+3:
Fikk en oppringning på min mobil fra en selger som lurte på om jeg brukte mobiltelefon. Ja sa jeg og fulgte opp med å spørre om han trodde den tingen i vasken min vil forsvinne av seg selv, men da han viste seg ute av stand til å snakke om annet enn minuttpriser avsluttet jeg samtalen.

Dag N+4:
Lurte på om den tingen i vasken ville forsvinne av seg selv. Gikk på jobb uten sko av nyskjerrighet. Ba om å få kjøpe kebab på Narvesen. Etter å ha besøkt 7 av dem, og ingen hadde, ga jeg opp, siden jeg ikke ville forlate kvartalet.

Dag N+5:
Da jeg våknet opp hadde jeg lyst på nybakt brød, deilig varm slåbrok og en klem. Jeg hadde bare en slåbrok, og den var i romtemperatur. Lurte litt på om den tingen i vasken ville forsvinne av seg selv. Barberte meg.

Dag N+6:
Dro på Narvesen igjen for å kjøpe kebab, de hadde ikke i dag heller. Jeg sa at det var ganske håpløst at de alltid var tom for kebab. Dro på fretex og kjøpte dørmatta de hadde utenfor butikken. Den hadde ikke prislapp, og det var bra, for hadde jeg visst at jeg måtte ut med 300 kroner for at de skulle selge meg den ville jeg aldri hatt lyst på den i utgangspunktet.

Dag N+7:
Våknet opp om natta og lurte på om den tingen i vasken hadde forsvunnet. Morgenen var OK. Noen hadde kastet inn et kneippbrød gjennom vinduet mitt og det spiste jeg. Så at den tingen i vasken var der fremdeles og lurte på om den ville forsvinne av seg selv.

Demonene Som Spiser De Myke

Flëur - Almost Real - 5:09
Flëur - Formalin - 4:03
Flëur - Sad Clown - 5:00
Flëur - Emptiness - 3:51

-Hvor er alle guttene? Det finnes ingen gutter lenger, proklamerte Nelúp. Ingen, noensteder!
Bård, Lørre, Hektor, Snyder og alle de andre guttene sto der. -Men vi, vi står jo her, prøvde noen seg.
-Åja. Gjør vi egentlig det? Virkelig? Det nytter ikke hva vi gjør. Om jeg så ofrer min udødelige sjel og kaster meg ned i verdensdypet i kamp mot stimen av demoner som sikler forventningsfult, hvem bryr seg? Det er ingenting mer betydningsløst enn å redde verden.

Bård skalv. Lørre gråt. Hektor hikket. Snyder snufset. De andre var allerede borte. Nelúp knipset i fingrene. -Kom folkens. De vil ikke ha oss.

Mektige Molly

Xerxes - In Bed With Vladim - 3:45
Xerxes - Classic - 4:59

-Hei og velkommen til Gul Barnetv.

-Først skal vi se på en tegnefilm. Den heter Gunnar.

-Var ikke det koselig dere? Den var gul og fin ikkesant?

Et av barna, ei lita tulle på fire år hopper opp av stolen sin og løper bort til barnetvmannen mens hun brøler. -NÅ SKAL JEG FAEN MEG KVESTE DEG!! Hun drar fram en lang kniv hun har gjømt under kjolen, men så var det bare en lekekniv. Foreldrene hennes kniser godt der de står bak kulissene. Det var de som hadde planlagt dette og fortalt jenta hva hun skulle gjøre. Men jentungen ble lei seg da hun så hvor skremt mannen ble. Hun trodde foreldrene ba henne gjøre dette for at det ville gjøre mannen glad. Dette skulle de få for.

Fungerte det på mannen skulle det vel fungere på foreldrene også. Sent en kveld noen dager senere løper hun inn på soverommet deres med lekekniven i hånda mens hun brøler. Foreldrene ble først litt skremt, men så blir de bare sint. -Molly, hva er det du driver med da. Kutt ut. Molly blir irritert over at de ikke blir mer skremt, så neste kveld kommer hun løpende inn enda engang og brøler enda høyere. Dette fortsetter hun å gjøre helt til de begynner å låse henne inne på rommet sitt om natta. Da de låser opp igjen om morgenen har hun gjømt plastkniven under kjolen igjen, og mens de sitter ved frokostbordet drar hun den plutselig fram. -NÅ SKAL JEG FAEN MEG KVESTE DERE, skriker hun, og løper omkring så frokostblanding og melkeglass går overende. Foreldrene ble litt skremt, men så ble de bare sinte.

Mamma og pappa turde aldri fortelle psykologen Jørn-Harris hvordan det hele startet, så han trodde jo jentungen var sprut gal. Men så var hun ikke det allikevel, også kjeftet psykologen på mamma og pappa. Molly lo.

Kongefamilien

King Crimson - Red - 6:15
King Crimson - One More Red Nightmare - 7:10

Kong Råskar tygget på hendene sine, som var plassert langt inn i munnen. Dette gjør vondt tenkte han, og stoppet. Han tok hendene ut av munnen og begynte å slå dem i murveggen. Dette gjør også vondt, tenkte han, og stoppet. Han lot hendene henge slapt ned uten å gjøre noe. Dette gjør også vondt, tenkte han, og dyppet dem dypt i sukkerposen sin. Sukkeret festet seg på de klisjete hendene, og så hadde han to kjempedigre godterier som han puttet i munnen. Da de var tomme for deilig søtsmak begynte han å tygge på dem igjen...

Prinsesse Nålfrid holdt den ene foten i hendene mens hun balanserte på den andre. Hun forsøkte å kaste foten hun holdt så langt hun greide for hundrede gang, men den kom ikke stort lenger en en fots lengde før den rykket henne overende. Den rosa prinsessekjolen hennes ble gjennomtrukket av gjørme. Da hun begynte å øve seg på å kaste foten sin hadde hun ikke tenkt på at det var en gjørmesump hundre fot unna.

Prins Kebab drev en pølsesjappe hvor han skrøt fælt av at alle pølsene var laget av det sunne kjøttalternativet popkorn. Han bare tørket og poppet mais, og så dynket han det i kjøttbuljong. Det perfekte pølsefyll. Han solgte dem for 15 kr per pølse.

Dronning Kylei hadde gjømt seg inne i en diger snurrebass. Det var akkurat plass til henne der. Hun hadde fortalt alle tjenerne at ingen fikk lov å leke med den, men hun hadde likevel mistanker om at noen gjorde det når hun ikke var til stede. -Nå, tenkte hun! Når en eller annen skøyer kommer for å snurre den gigantiske snurrebassen, og jeg dør av svimmelhet, vil tosken bli dømt for drap på en kongelig person! Da tenker jeg han eller hun lærer en lekse. Alt dette glemte hun straks hun oppdaget at ingen serverte henne mat der inne.

Spørg Onkel Rekemann #1

God Søndag godtfolk. Rekemann er her for å svare på Deres spørsmål. Vi begynner med 'Eirik' som lurer på følgende:
hei. kan jeg spise fisk på skolen eller bør jeg holde meg til gulost?

Rekemann svarer:
Du bør holde deg til fisk ettersom gulost er kreftfremkallende selv i veldig små mengder. Fisk gjør bare at du lukter stygt og ikke får noen venner.

Så er det 'Karl' som spørger:
er det OK å riste brød i skoletimen?

Rekemann forklarer:
Nei. Å riste brød midt i en skoletime er et hån mot læreren som har gitt sitt liv som et bidrag til unge menneskers oppdragelse og utdannelse. Når du vokser opp vil du antagelig finne ut at noen av lærerene dine var uintelligente latsabber. Da kan du bruke den tidsmaskinen de antagelig finner opp i framtiden og reise tilbake til deg selv i skolealder og fortelle hvilke lærere som ikke fortjener respekt og hvis timer gjerne kan brukes til brødristing.

La meg også peke ut at å riste brød i friminuttene heller ikke er OK. Det er helt sinnsykt kult er hva det er. De som ikke synes det er ufattelig heftig med ristet brød på skolen er åndsamøber.

'korngodt' har et problem:
Hva gjør jeg med folk som ikke svarer når jeg sier 'hei'?

Dr. Rekemanns diagnose:
Enten man er på skolen, på butikken, eller kanskje sitter og tar en kopp kaffe, så er dette problemet er meget utbredt. Når du går bort til en person og sier hei, se etter følgende symptomer:
*Personen later som om hun er oppslukt i en samtale med en venninne og derfor ikke er i stand til å høre deg.
*Personen har absolutt ingenting fornuftig å gjøre men later likevel som om han ikke hørte deg fordi han er lei maset ditt eller ev. er asosial.
*Personens kropp er der, men sjelen er på eventyr i en fantastisk verden i en kamp mellom godt og ondt.
*Personen sier "vent litt" og fortsetter med hva enn hun drev på med som om du aldri har eksistert.

Denne moderne sykdommen er et resultat av unge menneskers stadig økende bruk av nettbasert kommunikasjon. Etter å ha vent seg til at ignorering får hva og hvem som helst til å forsvinne på nettet, er det mange som har utilstrekkelig erfaring med det virkelige liv til å forstå at samme metode ikke kan fungere der. Løsningen er å alltid ha med seg en bøtte med kaldt vann og ikke nøle med å vise folk hva man synes om å bli ignorert.

Dersom spørsmålet egentlig var "Hva gjør jeg med folk som ikke svarer når jeg sier 'hei' til dem på internett", så er det ingenting å uroe seg over. Alle menneskene du kjenner elsker deg. De var bare borte fra datamaskinen. Når de kommer tilbake og ser at de gikk glipp av muligheten til å snakke med deg blir de nesten på gråten og tør i framtiden aldri forlate dataen sin når du er logget på.

Til sist stiller 'Llamadama' et utfordrende spørsmål:
Tror du du noensinne kunne tilhøre en religion som tilba lakser?

Rekemann skaper forståelse:
La meg først påpeke at Rekemann i seg selv er et temmelig religiøst fenomen. Så da blir spørsmålet, altså om Rekemann skal kunne tilhøre laksismen, hvorvidt sistnevnte er så ekspansivt at det kan innebefatte og fullstendig omsluttet fenomenet Rekemann.

Jeg husker godt samtaler jeg hadde i mine pre-liv år (dvs før jeg ble født) med min gode venn Mosef om presten Laksi. Dette har lenge vært en skapning på min mytologiske hvelvning, men ikke som annet enn en vanlig prest som kunne sprelle som en laks! Enhver tilknytning denne har med laksismen er kun spekulasjon basert på ordlikhet, noe jeg helst ikke vil støtte oppetter ryggen.

Under et hemmelig alter-ego bygget jeg en gang et vennskap med selveste Laxmi. Da mener jeg ikke selveste Laxmi, den indiske gudinnen, men Laxmi, hun jeg fant på nettet som het Laxmi. Dette har nok heller ingenting med laksismen å gjøre, jeg ville bare nevne det.

Så spørsmålet var altså: Kan laks, som fenomen, omfatte det som lukter av reker og alt rekebasert? Selvfølgelig ikke:



(Bilde © 2004 Tomasz Sienicki - license)

Det var det. Send flere spørsmål.

Syvert Lungemann

Boards of Canada – Roygbiv - 2:23
Boards of Canada – Aquarius - 5:58
Boards of Canada – The Color of the Fire - 1:45

Oppover var det to hundre og tjueni etasjer. Nedover var det én. Men den éne etasjen lå syv hundre meter nedover. Heisen til topp-etasjen brukte like lang tid som heisen til bunnen. Dette var nødvendig for Syvert Lungemanns helse, som bodde der nede. Leiligheten hans var en perfekt kube. Veggene var av grov sement. Det var ingenting der inne som ødela kubens perfeksjon. Ikke engang en inngangsdør. Den hadde de sementert igjen. Syvert åpnet hodeskallen med sine skarpe negler slik en pertentlig frue ville gjort det om hun skulle lære små krabater å skrelle en appelsin uten å søle. Syvert sølte litt. Det var ikke til å unngå på grunn av alt klissklasset et hode inneholder. Han hadde ikke voldsomt mye tid på seg nå som topplokket var av, så han skyndte seg å gripe fatt i hele hjernen. Med én rask bevegelse rykket han løs hele greia og stappet den ned halsen sin, ned luftrøret, og inn i lungene. Så tok han en dyp, dyp, dyyyyyyyyyp siste pust.

Mange år senere lekte noen barn i gresset. Det var en varm og god dag mellom vår og sommer. Høyblokken på to hundre og tjueni etasjer var for lengst borte. Den hadde av merkelige grunner sunket ned i jorden helt plutselig, akkurat som de fleste andre bygninger i mils omkrets. Det var ingen som i det hele tatt husket at de hadde eksistert. Nå var det bare et sted. Et fint sted å være om sommeren. Luften var så spesielt frisk akkurat der.