Zionic – #017 - Scarve's Dilemma - 2:04
Da ordføreren i byen annonserte en lavapark midt i sentrum var det jubel i alle hjem. På åpningsdagen sto folk i en kilometerlang kø for å komme inn, og det var bra, for da de åpnet portene var det omtrent akkurat nok lava i parken til å renne en kilometer utover.
Etter ordføreren fikk tilbakemelding om at hundre prosent av innbyggerne som var møtt opp for å besøke lavaparken ikke tålte lava ble han arg. Det førte til lange avisdebatter, men til slutt måtte han bøye seg etter folkets oppfatning om at en park skal pakke inn farlige ting, som for eksempel lava, slik at alle og enhver kan dra å titte på.
Lavaparken var klar til gjenåpning noen år senere. Denne gangen var det søte lavainnsjøer, lavaiskrem (med advarselslapp) og lavatømmerrenne (med månetømmer, for det tåler lava). Men ingen kom. Ordføreren ble arg og tilkalte pressen til en tur. Etter en del overbevisning var det en lokal tv-kanal som lot seg overtale. -Se, her har dere en søt lavasjø hvor man kan varme skrotten en kald vinterkveld. Om sommeren kan man ta seg en deilig iskrem og rutsje ned denne spennende lavamånetømmerrenna.
Ordføreren var ivrig. Han tok en lavaiskrem og satte seg godt til rette i månetømmerbåten. Desverre hadde han visst ikke tittet på advarselslappen for han tok en bit av lavaiskremen og fikk lava i munnen.
(Bilde © Anonym Bidragsyter)
onsdag 12. desember 2007
Lavaparken
~
Dr Rekemann
~
09:06
Tags: lava, månetømmer, ordfører
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar