Frk. Snerpel

Frk. Snerpel var en hard innbitt dame. Da staten fortalte at de ikke kunne skaffe henne studentbolig for 2kr året slik hennes grand-grand-grand-tante Frk. Rugle hadde fått, tok hun likegodt og kvestet ned noen trær med sine heftige fingernegler, spaserte opp langs veggen på et kjøpesenter og spikret sammen en hytte horisontalt utover. Hverken staten eller tyngdekraften hadde noe de skulle sagt. Så gikk hun igang med å klage og syte så mye at de til slutt ble nødt å installere sugekopphjul på bussen slik at den kunne legge et buss-stopp opp langs veggen forbi Frk. Snerpels hytte, men da hun skulle ta den for første gang og oppdaget hva billettprisene lå på sverget hun at slik økonomisk utpressing kom ikke på tale. Hun gikk i gang med å sy sine egne månedskort til bussen, og det gikk bra helt til det ble billettkontroll. Da var det et par kontrollører som sa seg nødt til å si opp jobben sin, for Frk. Sperpel kunne de bare glemme å vinne noen diskusjon med.

Hun studerte fotografi forresten, og brukte hele studietiden til å gå fra butikk til butikk og jamre over at de ikke lenger lagde film til kameraet hun hadde arvet fra onkel Uban som i sin tur hadde arvet det fra onkel Ørnjo osv. En gang var det en jente som fikk nytt kamera av pappa hver jul og hver bursdag som likegodt så sitt snitt i å gi ett av kameraene sine til Frk. Snerpel, som sporentreks solgte det og pensjonerte seg med sin nyervervede formue på 270kr.