Spørg Onkel Rekemann #1

God Søndag godtfolk. Rekemann er her for å svare på Deres spørsmål. Vi begynner med 'Eirik' som lurer på følgende:
hei. kan jeg spise fisk på skolen eller bør jeg holde meg til gulost?

Rekemann svarer:
Du bør holde deg til fisk ettersom gulost er kreftfremkallende selv i veldig små mengder. Fisk gjør bare at du lukter stygt og ikke får noen venner.

Så er det 'Karl' som spørger:
er det OK å riste brød i skoletimen?

Rekemann forklarer:
Nei. Å riste brød midt i en skoletime er et hån mot læreren som har gitt sitt liv som et bidrag til unge menneskers oppdragelse og utdannelse. Når du vokser opp vil du antagelig finne ut at noen av lærerene dine var uintelligente latsabber. Da kan du bruke den tidsmaskinen de antagelig finner opp i framtiden og reise tilbake til deg selv i skolealder og fortelle hvilke lærere som ikke fortjener respekt og hvis timer gjerne kan brukes til brødristing.

La meg også peke ut at å riste brød i friminuttene heller ikke er OK. Det er helt sinnsykt kult er hva det er. De som ikke synes det er ufattelig heftig med ristet brød på skolen er åndsamøber.

'korngodt' har et problem:
Hva gjør jeg med folk som ikke svarer når jeg sier 'hei'?

Dr. Rekemanns diagnose:
Enten man er på skolen, på butikken, eller kanskje sitter og tar en kopp kaffe, så er dette problemet er meget utbredt. Når du går bort til en person og sier hei, se etter følgende symptomer:
*Personen later som om hun er oppslukt i en samtale med en venninne og derfor ikke er i stand til å høre deg.
*Personen har absolutt ingenting fornuftig å gjøre men later likevel som om han ikke hørte deg fordi han er lei maset ditt eller ev. er asosial.
*Personens kropp er der, men sjelen er på eventyr i en fantastisk verden i en kamp mellom godt og ondt.
*Personen sier "vent litt" og fortsetter med hva enn hun drev på med som om du aldri har eksistert.

Denne moderne sykdommen er et resultat av unge menneskers stadig økende bruk av nettbasert kommunikasjon. Etter å ha vent seg til at ignorering får hva og hvem som helst til å forsvinne på nettet, er det mange som har utilstrekkelig erfaring med det virkelige liv til å forstå at samme metode ikke kan fungere der. Løsningen er å alltid ha med seg en bøtte med kaldt vann og ikke nøle med å vise folk hva man synes om å bli ignorert.

Dersom spørsmålet egentlig var "Hva gjør jeg med folk som ikke svarer når jeg sier 'hei' til dem på internett", så er det ingenting å uroe seg over. Alle menneskene du kjenner elsker deg. De var bare borte fra datamaskinen. Når de kommer tilbake og ser at de gikk glipp av muligheten til å snakke med deg blir de nesten på gråten og tør i framtiden aldri forlate dataen sin når du er logget på.

Til sist stiller 'Llamadama' et utfordrende spørsmål:
Tror du du noensinne kunne tilhøre en religion som tilba lakser?

Rekemann skaper forståelse:
La meg først påpeke at Rekemann i seg selv er et temmelig religiøst fenomen. Så da blir spørsmålet, altså om Rekemann skal kunne tilhøre laksismen, hvorvidt sistnevnte er så ekspansivt at det kan innebefatte og fullstendig omsluttet fenomenet Rekemann.

Jeg husker godt samtaler jeg hadde i mine pre-liv år (dvs før jeg ble født) med min gode venn Mosef om presten Laksi. Dette har lenge vært en skapning på min mytologiske hvelvning, men ikke som annet enn en vanlig prest som kunne sprelle som en laks! Enhver tilknytning denne har med laksismen er kun spekulasjon basert på ordlikhet, noe jeg helst ikke vil støtte oppetter ryggen.

Under et hemmelig alter-ego bygget jeg en gang et vennskap med selveste Laxmi. Da mener jeg ikke selveste Laxmi, den indiske gudinnen, men Laxmi, hun jeg fant på nettet som het Laxmi. Dette har nok heller ingenting med laksismen å gjøre, jeg ville bare nevne det.

Så spørsmålet var altså: Kan laks, som fenomen, omfatte det som lukter av reker og alt rekebasert? Selvfølgelig ikke:



(Bilde © 2004 Tomasz Sienicki - license)

Det var det. Send flere spørsmål.