Fiol

Zionic – #156 - Philosophor - 1:58

Så var det hun som hadde sminke på seg bare noen ganger hver månedet. Hvilke dager det ble virket helt tilfeldig, både på uteforstående og henne selv. Hun bare dukket opp en dag og var helt plutselig fjong og fin.

Så var det han som aldri klippet neglene sine. De andre ungene lo av ham fordi han var annerledes.

En annen ung frøken vasket ikke gummistøvlene sine. Istedenfor dyppet hun dem i lim. Hun mente at ved å danne et nytt lag rundt alt gjørmen så ble støvlene hele tiden nye. Men hun måtte bytte dem ut straks de var så store og avrundede at hun bare veltet overende.

Nok en annen, en ung herremann, spilte fiolin og hadde ingen lærer. Mamma og pappa visste ikke at han spilte. Han hadde bare funnet en igjenglemt fiolin en gang da han var liten og tatt den med seg. Så tok han den fram fra gjemmestedet hver gang mamma og pappa var borte, og så spilte han hva enn som falt han inn.

Nå hadde det seg slik at hun damen som sminket seg av og til var denne ungen mannens mor, og han som ikke klippet neglene (men som etterhvert hadde lært seg at det var viktig allikevel og også fått jobb som ingeniør i militæret) var faren. De møttes for mange år siden mens de spaserte alene ved motorveien i regnværet. De hadde aldri begynt å snakke om ikke en ung frøken hadde spasert forbi, temmelig vaklende i noen usannsynlige gummistøvler, og snublet. De måtte jo hjelpe henne opp, og den forfjamsete piken, som endelig innså at det var problemer med gummistøvlene sine, inviterte dem med på en nærliggende café.