Kekeralender .7

For å oppnå tar jeg deg og alle de andre og lar alt spinne omkring her. Menneskemos. Jeg sylter dere med dovent blikk, og dere syltes med tankene full av skyer. Ikke min skyld, det er verdens skyer. Klart lekker hodene deres så alt siver inn til dere vasser og svømmer og drukner.

Da skapet var tomt skrudde jeg på lei og motløs. Jeg skulle skjære dere i skiver. Men det ender lykkelig, for uten skiver å skjære kan jeg holde hånden foran meg og kjenne på veggen som er der. Da kan den ikke skjule for meg noe som helst. Alle vegger har en ende... men... må ikke glemme... kjenne... den... ruglete... overflaten.

Glatte vegger er jeg i mot.

Jeg er for slibrig, knudrete, klissete, støvete og sprekker.

Adventsrekekalender 13

Med verden full av at det ikke var noe saft å presse syntes Rekemann det var viktig å ta initiativ, så han åpnet et vindu slik at masse sennep rant inn igjen, men denne gangen var alle veldig sinte!

Adventsrekekalender 12

De som skulle spise rådhuset var for lengst forsvunnet innen Rekemann hadde telt fingrene sine, så han bestemte seg for å bruke sin opparbeidede energi til saftpressing. Men det var ingen upresset saft å presse!?

Følges.

Adventsrekekalender 11

Mangel på et rådhus var utenkelig, for hvor skulle mursteinen som utgjorde rådhuset gjøre av seg da? Rekemann sprang i aksjon og telte kjapt hvor mange fingre han hadde. Ti stykk. Og alle skulle han benytte seg av i kampen mot de som ville spise rådhuset.

Adventsrekekalender 10

Rekemann glemte at han var frosset istykker da noen prøvde å spise opp rådhuset.

Adventsrekekalender 9

Død, og med kun en gigantisk stein som eneste følgesvenn var det lite Rekemann kunne gjøre. Dette kunne fort bli en trist jul.

Noen unger kom forbi og tegnet på steinen med tusj. Det var iallefall noe.

Mer siden.

Adventsrekekalender 8

Et juleønske kom forbi og siden Rekemann var ute av stand til å ønske, så bestemte det seg for å gjette hva han ville. Det ønsket fram en diger sementkule, ti meter i diameter, og la den ved siden av Rekemann.

Forfølges av fremtidig etterfølger.

Adventsrekekalender 7

Mens Rekemann lå og var ihjeldødd i kulda kom Marvi og Zadikiel gående forbi. De hadde påmfri med påmfrikrydder.

Fortsettes med en fortsettelse.

Adventsrekekalender 6

På vei hjem oppdaget Rekemann at det var minus ni millioner grader og han døde seg ihjel.

Spennende fortsettelse følger.

Adventsrekekalender 5

I butikken som solgte snøspray var det tilbud på syv tusen liter sennep, så Rekemann bestilte det for 5 dager siden, levert til utenfor vinduet til leiligheten hans, for å kunne forklare en del.

Etterfølges fortsettelse!

Adventsrekekalender 4

Klokken var 19:12 og Rekemann hadde funnet en Julenissen som prøvde å sleike asfalten ren fordi han syntes julen skulle være ren og pen.

Adventsrekekalender 3

Ute på gata var det usedvanlig mye julerelatert stemning. For eksempel var det ikke hundrevis av afrikanske pygméer som kastet spyd gjennom mennesker slik at de døde.

Fortsettelse følger!

Adventsrekekalender 2

(Forrige episode)

Det viste seg å være brødsennep! Så praktisk tenkte Rekemann. Brød hadde han jo, og nå ble det oppgradert til å bli brød med brødsennep. Han stablet skiver i en diger haug som bare så vidt fikk plass i stua. Dette ble nesten koselig. Bare litt snøspray nå, så kunne han kalle det juledekorasjon. Rekemann gikk ut for å handle.

Fortsettelse følger.

Adventsrekekalender 1

Da Rekemann åpnet vinduet veltet det tusenvis at liter med ren deilig sennep inn. Årsaken var selvfølgelig at utenfor vinduet var det masse sennep.

Fortsettelse følger!

Håret mitt tok fyr

Jeg visste jo ikke, da jeg gjorde det, at armen min ville sette seg fast og knekke. Heller ikke at et tau var bundet rundt den ene foten min, med den andre enden festet til en bil som kjørte kjempefort vekk, og at foten min ville slites av derfor. Hvem som hadde limt huden min fast i heisen fikk jeg aldri vite, men heisen vant da den bestemte seg for å dra mange etasjer vekk uten meg. Og jeg kunne saktens undre meg over hvorfor det var rottegift i iskremen jeg spiste, om jeg da bare hadde visst eller forestilt meg en slik mulighet. Noe jeg ikke gjorde, fordi jeg kunne jo likegodt forestille meg at noen hadde installert kinaputter i ørene mine og akkurat var i ferd med å sprenge dem, noe som faktisk viste seg å være tilfellet.

Håret mitt tok fyr, også, helt uten grunn så det ut som.

Sjongløren

Byron Jakop hadde ett ønske i livet, selv om han ikke visste det selv: Å kunne sjonglere tre baller.

Å kaste én ball i været og ta den imot var litt som å spise brød med ketsjup uten brød.

Å leke med to baller var som å spise brød med ketsjup uten brød bare med brød denne gangen. Bedre, men ikke noe særlig bra.

Tre baller derimot. Et riktig antall ville vel gi den gode sjonglørflyten.

free hugs and such

first they held posters with free hugs. i was mildly interested. i tried one but the person didn't seem to put his soul into it. disappointing.

next they gave away free affection. the girl told me she really cared for me but it was hard to convince me in the fifteen seconds she had between her previous recipient and the next one.

they then moved onto free sex. giant portable cardboard boxes were used to prevent police interference for public indecency. for some reason it didn't seem all that enticing and i passed.

finally they advertised free love. people eyed them sceptically but i went and brought one home with me.

Bjarnts Tvetydighet

Tvetydigheten jeg fant hos Bjarnt var av en sort jeg i fantasien ville utelukket derav den ikke var gunstig og jeg foretrekker i fantasien å utelukke ting der ikke er gunstig. Gunstig er ikke nødvendigvis det du tror. Jeg kan fantasere om at en stein faller og knuser den biologiske massen min kropp består av selv om det i virkeligheten ikke vil være gunstig. For mulig var det å i fantasien forespeile dette noe jeg ville klassifisere som verdi. Bjarnts tvetydighet var altså av en type jeg ikke vil vedgå som nytteinnehavende?

Problemet mitt med det foregående er at i alle de retninger der jeg kan finne ut at jeg vil vende mitt sinn i mot så er det ingen konstruksjon av tanker evig solid nok til at den totalt kan ekskludere nedfallsretninger som slår inn på fruktbar jord i søken etter iallefall én eller annen verdi. Selv denne Bjarnts tvetydighet, som jeg ikke engang vet hva er for noe - den er jo bare noe tilfeldig jeg skrev i begynnelsen av denne teksten - kan ikke annet enn å spire opp som et tre fullt av søte frukter som vi alle kan plukke og koke inn til usunn sirup som gjør oss slapp rett etter det smakte så godt.

Rapecipee

Review of Spaghetti Bolognese Recipe:

This recipe was ok, but I made some changes. First, instead of "chopping the tomatoes", I skullfucked them until they became a total mush. I replaced the "dash of water" I was supposed to use with some (then) innocent virgin raindrops I had kidnapped from a passing rainfall the other day and kept in the secret basement for my sick desires to do with as I pleased. It seemed to do work just as well as your "normal" water, if not even better. I also certainly had to object to "boiling" the spaghetti when it is so much easier to assrape them violently until their very soul crumbles and THEN boil them. But other than that, this was a good recipe.

Ørkenbrann

Smygel hadde fått en fyrstikk til 3.3 års dagen sin. Men det var ikke en hvilken som helst fyrstikk. Den kunne sette fyr på sand, og istedenfor flammer av flamme, så ble det flamme av sukkerspinn! Han banet vei til nærmeste ørken og satt fyr på den. Hoi som det brant. Evig høye, blafrende sukkerspinn!

Svarte Anda: del 1

Lille Gegor sto på brua. Det var en kald oktober formiddag. Han var ikke gammel nok til å ha lært ordet hufsete, men slik været var der og da visste han hva ordet betydde på en måte de fleste som kan mange ord ikke kan måle seg med. Han tenkte ikke at det var dårlig vær. Eller at det var en dårlig dag fordi det var dårlig vær. Heller ikke at det var en dårlig måned for at det var så mange dårlige dager. Han bare følte at vinden og dråpene rufset og tufset i ham der han sto og så ned på elva under seg. Det var en svart and der, og for den sto han gjerne i hva slags vær det nå var.

Kapslaus

Hulian var i en situasjon som ikke utelukkende omhandlet dusjforheng. La oss si det var 70% mennesker involvert, 30% hybel som luktet overraskende og 0% dusjforheng. Lukten besto av syntetisk rosa søtt og var, ettersom den generelt ikke var forventet noen vanlige steder, heller ikke forventet her, selv om dette ikke var et vanlig sted: Denne lukten var nemlig ikke forventet på et tilfeldig uvanlig sted heller. Det var mer en type lukt man ville forvente utelukkende på steder som hadde egenskaper som ga opphav til slik lukt. Han tenkte seg om etter en respons på situasjonen. Menneskene besto av tre individer, hvorav én var ham selv. De to andre var andre enn ham selv. Alle tre var i besittelse av en bevissthet, hvorav hver slik befant seg i sin egen situasjon. Samtidig var det en kopi av hver person i hver av de andres bevissthet. Altså, for eksempel, Hulian befant seg i en situasjon både i sitt eget hodet, og i hodet til hver av de to personene som utgjorde den resterende part av de tre. De av dem som ikke var Hulian var i konseptuelt lignende situasjoner, med de modifikasjoner at det var disse personen selv som var i sitt eget hode og de to andre som var kopier. Den tredje personen het Hylfrid. Det ingen visste, ikke engang Hylfrid, var at personen som hittil ikke har blitt navngitt, altså nummer to, men som faktisk het Salve, var:

1: Fantastisk i kopien som lå i Hylfrid
2: Ufantastisk i kopien som lå i kopien som lå i Salve
3: Ikke Hulian i kopien som lå i Hulian, noe som er verdt å nevne ettersom:
3-1: Hulian hadde korrekt observert og innlemmet punkt 1 i sin kopi av Hylfrid
3-2: Kopien av Hylfrid i Hulian var like fantastisk som Salve i Hylfrid

Eller: Hylfrid likte Salve. Salve trodde Hylfrid ikke likte ham. Hulian, som likte Hylfrid, visste at hun likte Salve.

Hulians respons ble som følger: Etter videre observasjoner registrerte han punkt 2 og gjorde de nødvendige oppdateringer i den relevante kopien av personen dette punktet omhandler. Et kalkulert spill fulgte. Noen ville kalt det avansert. Andre ville sett hvor enkelt det var. Det kommer helt an på synspunktet. Iallefall trenger vi ikke forestille oss hvor lite vakker prosessen var hvor han pirket i stykker punkt 1 ved å blottlegge punkt 2. Og er det så farlig da. De hadde alle tilgang til papirene hvor alt sto skrevet og kunne gjort alt klart.

Iliadrs brev til Sidrali

Jeg likte deg bedre før, da du var litt mer trist. Litt mer ensom i ditt hode. Trygg tilstand. Spørrende, med hviskende stemme, i all hemmelighet selvfølgelig; ville jeg ikke tenke på deg, litt? Beroligende.

Nå er du etterlatinger. Fargespill og skiftende skygger i mitt hode. Jeg tenker til sist; har jeg forsvunnet nå?

Og etter det tenker jeg, hvem. Hvem var det jeg sa dette til?

Men

Men, utbrøt Sennopop. Men! Arild og Ildar gikk vekk med alt Sennopop eide: Et skap med saus og syv hester fulle av knuter. Sennopop ble sittende igjen med en sulten følelse i magen. Han ville ha de hestene. Han kunne badet dem i sausen. Livet er tragisk konkluderte han, og gikk ut for å gå seg femten turer.

Skogene han gikk i var mørke fordi ingen hadde satt opp lyktestolper der. Det var da ekornene kom nok en gang. HERREGUD MANN, sa de. FAEN! OMG! DU...duuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu. DU, sa de, og stirret sykt intenst på Sennopop der han sto og visste ikke sine arme råd. Han knurpet sammen i en liten klump og begynte å gråte silkelommetørklær. DRIIIIIIIIIIIIIIIIIVER DU MED DA, sa ekornene sjokkert, men da de fikk summet seg litt tok de gråten hans. Man kan selge slikt dyrt, det visste gnagerne. Dessuten var de flott til å binde rundt hodet. Nå så de virkelig ut som bandittekorn. Hå hå! De kneblet Sennopop og fraktet han til ekornhulen hvor de lot han gråte silke resten av livet mens de selv, ja de levde som OVERHERRER.

Truls får bank

Arkadrian gikk seg selv nedover Gaten og møtte på Truls Okserull. Han så biff ut. Laina var dama hans, og hun sto der. -Ey, pass deg ellers banker jeg deg MED HODET MITT, sa Arkadrian. Truls ble sint, og sa -Jeg banker deg. Arkadrian ga et utrykk en lærd vismann ville gitt en SVENSKE og sa -OMG LOL du skjønner ikke! Du kan banke meg så mye du vil, men egentlig er det jeg som banker DEG inne i hodet mitt!! Truls skjønte definitivt ikke, så Arkadrian fortsatte. -Jeg banker dritten ut av deg nå, du bare aner ikke hvor sykt jeg banker deg. Truls så skeivt på Laina og snudde seg enda sintere tilbake. -Jeg moser trynet ditt, sa han mens han moste trynet til Arkadrian. Blod og snørr tøt ut sammen med noen gurglende ord: -Du bare TROR du banker meg jo. Seriøst, hva er poenget??? Du kan slå meg så mye du vil, men hører du ikke jeg sier det er JEG som banker DEG? Truls sine mektige biceps var tom for energi, så han ga seg hen til litt sporadisk sparking mens Arkadrian fortsatte talen sin: -Kom igjen, *host gurgle* Du VET det er jeg som *gurglespy* banker deg. -Kåm vi går a, sa Laina, som kjedet seg uansett. Det siste de hørte var et vått hviskende rop: -Det nytter ikke at du ikke forstår *rasp rasp*...

Truls forsto aldri helt, men bank fikk han.

Ingvildrid sysler

Ingvildrid var helt fornøyd med navnet sitt selv om det hadde litt for mye endelse. Hun likte å bake med mel hun laget selv. I dag hadde hun tatt en gammel skolesekk full av gamle skolebøker og møllet mel av det. Nå blandet hun det med vann og gjær. Det skulle bli en fin deig som hun kunne kjevle utover en diger flate og dekorere med hest. Ja, for hun hadde funnet en hest for et par dager siden. Den bare kom gående forbi henne på stien, så hun tok den. Jenta som satt oppå så ikke ut til å bry seg så veldig mye der hun lå i grøfta å så forskrekket ut etter at Ingvildrid hadde slengt henne av hesten. Om hun virkelig ønsket å ha hesten sin så ville hun da gjort mer motstand.

Uansett, det var bra hun hadde laget en slik diger pizzabunn, for en hest er ganske mye.

Sara i Nordens Sahara

I år 200X ble Oslo til en ørken. Mange kalte det 'Nordens Sahara'.

Midt i en oase sto Sara lent mot en høy struktur. Var det en palme? Eller kanskje et kjøpesenter? Ikke godt å si hva man finner i en ørkenby!

Hun ble med til en basar for å kjøpslå om et brød og kunne ikke dy seg for å nynne litt, sånn helt uten videre.

Det var noen ender som fikk spise brødet. Det var ganske kaldt. Ørken eller ikke: Det var tross alt sent på vinteren. Det viste seg å være litt mindre idyllisk enn forventet å mate ørken-ender som smøg seg omkring i mørket.

Til middag var det opphøgde kaktuser:



Etter måltidet lurte hun på om det var noe is.


Åh, det var ikke noe is. Enda det ofte var det. Bare ikke akkurat da. Det skulle vært is. Neste gang blir det is!

Nom nom nåm.

Da jæ va litn n gang varre n fyr som sa timmæ at jæ sku få 100 kronr om jæ åpna kodelåsn hans. Så jore jæ d så san atn mente hundre kromer. Å de kromene va jo bare no ræl.

Jeg nevner dette fordi Porpudding, det kjente pizzaselskapet som faktisk aldri har lansert en pizza før nå har utviklet en pizza som lukter og, ja jeg bare antar her, smaker rasshøl. Det er ikke billedlig talt. Når du river av plasten blir du bokstavelig talt dyttet ti meter bakover av en flodbølge rasshøl som pulserer i evige mengder fra rasshølpizzaen. Også står du der og har faktisk betalt for dette. Noe du ikke engang ville betalt kromer for liksom.

Dynamikk og Hirtsnakke

Det var noen som sa til meg at The Simpsons var en morsom animasjonsserie. Jeg var nødt å finne ut om dette var sant, så jeg gikk til anskaffelse av hver eneste episode. Det var ikke sant. Serien var ikke noe morsom. Faktisk var det ikke en eneste vits eller situasjon i løpet av samtlige sesonger som fikk meg til å så mye som rikke på smilebåndet en eneste gang.

Etterpå satt jeg meg ned for å se på dagsrevyen. Det var kjempemorsomt. Allerede da programlederen åpnet munnen for å si "God kveld" brøt jeg ut i et intenst evigvarende HAAAAAAAAAA... Dette programmet var så morsomt at denne første delen av 'hahaha' varte til jeg ikke hadde mere pust igjen og døde.

Flere kroliner

-Jeg føler meg som den ensomeste taperen i verden, sa Kroline. Det var tretten av dem nå. -Hvorfor blir det så mange Kroliner, spurte Kroline. -Vet ikke, svarte Kroline, Kroline, Kroline, Kroline og Kroline. Kroline og Kroline bare mumlet. -Men, utbrøt Kroline plutselig, og spyttet på brødskiva til Kroline. -NEI, brøt Kroline ut i vemmelse. -Hvorfor gjorde du det? -Fordi!!! Jeg har begynt å gro sunne bakterier inni meg. Så når jeg spytter på brødskiva di er det som vitaminer nesten. -Det er det IKKE, du bare finner på ting, svarte Kroline iltert. Kroline og Kroline lo. Kroline kastet brødskiva si i søpla. -Hvorfor gjorde du det da, maste Kroline. Hun var meget fornærmet og oppgitt samtidig.

Senere gikk de ut for å gå en tur gjennom byene de bodde i. Noen ble aldri sett igjen. Inntil de plutselig dukket opp senere på dagen da de var ferdig med å gå en tur. Ved kveldsmatbordet var det god stemning. -Lol, sa Kroline da hun tenkte på brødskiva. Hun gadd ikke forklare til Kroline som spurte hvorfor hun sa det. Da ble det veldig mystisk stemning rundt bordet, spesielt oppå de tretten stolene der Krolinene satt. For det er ikke så mystisk for eksempel under bordet, og om det er det, så er det egentlig bare sånn inni hodet til de som tenker på under bordet det er ganske mystisk. Ingen av Krolinene tenkte på dette. De bare observerte at det var mystisk. Så tok de kvelden, litt etterpå.

Brød, kroliner, spytt, vitaminer! Det rimer!