Jørg1 finner mutanter

15 Minutter, 35 Sekunder
The Prodigy – Claustrophobic Sting - 7:11
The Prodigy – Break & Enter - 8:24

Jørg1 la fra seg de svarte hanskene på bordet. De var dekket av grønt mutantslim. Han hadde banket vettet av mutanter hele dagen. På postkontoret der han skulle poste en pakke salt til sin bror Hyrin var det en rad med mutanter som blokkerte veien til disken. Han sparket til den automatiske inngangsdøra slik at den ikke kunne åpne seg og så ga han alle trynedeng, én etter én. De begynte snart å gjøre motstand eller løpe og da var kampen i gang. Han lo høyt og manisk mens han dro fram våpenet sitt; et sterkt tau, omtrent én meter lang, med en passe stor stein bundet fast i enden. Da han var ferdig vasset han fram til disken, men akkurat da han kom fram oppdaget han at også ekspeditrisen var en mutant. Heldigvis var visst den mektige steinen allerede på vei i en bue mot hodet hennes, som var tilintetgjort nærmest før han fikk sukk for seg. Det fikk bli med pakken en annen gang.

Ute på gaten var det en mutant som vasket vinduer på andre siden av gata. Han sto med ryggen til, så Jørg1 så sitt snitt i å utnytte overraskelsesmomentet. Nå ville nok denne vindusvaskermutanten antagelig blitt mye mer overrasket om han faktisk hadde sett Jørg1 komme styrtende enn han ble da hjernen hans ble deformert umiddelbart, men det fikk ikke Jørg1 tid til å tenke på før etterpå.

Noen andre mutanter som gikk omkring i nærmiljøet hadde oppdaget ham og skrek og hoiet seg. Jørg1 holdt fatningen, men visste at dette ble vanskelig. De var i alle retninger. Sprang han mot et par av dem i én retning ville de i motsatt retning kunne stikke av. Dessuten, så ville han antagelig finne nye mutanter uansett hvilken retning han valgte. -DETTE BLIR MITT LIVS STØRSTE UTFORDRING, ropte han. Han grep tak i selve tiden og holdt strupetak på den. -Nå når jeg å knuse marg og bein på samtlige. Han klukklo der han spurtet fra mutant til mutant i flere timer.

Til slutt ble han lei og dro hjem igjen. Kona spurte hvorfor han var dekket av blod, men Jørg1 trengte ikke å svare, fordi den delen av skallen hennes hvor ørene holder til ble vist knust istykker de også. Dessuten spurte hun ikke igjen, hvor viktig kan det vel ha vært da.