Steinkrem

11 Minutter, 4 Sekunder,
Michiru Yamane / Dracula X - Nocturne in the Moonlight:
Marble Corridor - 1:24
Awakened Soul - 2:51
Lost Painting - 1:41
Rainbow Cemetery - 2:47
Nocturne - 2:21

Stremiel tok tak i en av sine arbeidskollegaer. De hadde aldri snakket utenom jobben. -Kom, jeg skal vise deg noe. Hun så spørrende på ham. -Kom, han så på henne som om det var helt absurd at hun i det hele tatt ikke kom umiddelbart. Han begynte å gå men snudde seg igjen. -Kom da, jeg har noe jeg må vise deg.

De gikk ut av lokalene og ned noen gater. Det gikk greit en stund, men så begynte hun å lure fælt på hvor de skulle. -Har du vært her før, spurte han. Hun var visst godt kjent. -Men, vi går til venstre der borte, han pekte på en gate, og så til venstre en gang til. Hun så spørrende på ham, tydeligvis forventet hun ikke å finne noe spennende der. De var jo midt i tjukkeste byen. Handlegater og kioskjeder ved hvert hjørne. De gikk inn gata til venstre. Så til venstre en gang til. -Der! Stremiel pekte bort og oppover.

Hun hevet hodet langsomt. Det var litt av en jobb å ta innover seg det hun så. Et gigantisk byggverk raget over henne, så stort at hun kunne ikke se toppen. Det var som et fjell som vokste oppover himmelen med spir og kroker i alle retninger. Langt langt der oppe så hun et digert neonskilt hvor det sto NEONKUK. Stremiel rykket henne med seg.

De kom til en slags inngang. Meget stilig. Lobbyen var belagt med tepper. Glinsende metalloverflater og deilige skinnstoler prydet seg til. En varm ekslusiv aura veltet ut av fjellets gap som den naturlige friske ånden man får etter et par dusjer munnspray. -Det er bare ett eneste rom her inne, begynte Stremiel. -Ja, foruten om lobbyen, selvfølgelig. Ett eneste digert rom: Kremrommet. Det er et rom fylt med krem. Der kan vi svømme. Visste du forresten at mitt egentlige navn er Kremiel?