Denne historien er for kjedelig

12 Minutter, 24 Sekunder:
Zionic – #114 - All Your Chip Are Belong to Me - 1:54 (x2)
Zionic – #122 - Death of the Caramel - 2:31 (x2)
Zionic – #107 - abCdefgHIjklmnoP - 1:46 (x2)

Hekkeferdige Lars var på butikken og skulle kjøpe seg en fruktbar kvinne. Han fant ingen i noen av hyllene og klaget til damen som eide og vedlikeholdte stedet. Hun ble arg og ville ikke gi et skikkelig svar, men Hekkeferdige Lars insisterte så damen måtte til slutt bare si at de ikke hadde det han ba om. Er ikke du fruktbar da ditt krek, måtte han spørre, men da ble hun enda sintere og ringte politiet. De fraktet ham til inni en fengselscelle hvor han straks begynte å stryke veggen varsomt. De ble gode venner og Lars så sitt snitt i å be om en vennetjeneste. Joda, veggen kunne godt slippe ham ut, men da ville den bli så lei seg for å miste sin nye venn. Det skulle gå bra mente Lars, han skulle såvisst skaffe en ny kamerat først, og det gjorde han ved å be fengselsbetjenten om å stryke veggen etter han forsvant. Politibetjenten lo godt da han hørt dette og "lovet" at det skulle han minsann gjøre. Men da fangen forsvant og betjenten ble deprimert grunnet all kjeften han fikk glemte han helt av sitt løfte og ble meget overrasket da veggen en vakker dag snek seg opp på ham, veltet over foten hans og knakk den.

Hekkeferdige Lars derimot var fremdeles temmelig hekkeferdig og spurte alle kvinner han møtte på gata om de var fruktbare. Noen sa at ja. Dem spurte Lars hva man skal gjøre med livet sitt når hekken er ferdig. Var det best å finne andre steder å lage hekker, eller rive ned hekken sin for så å bygge den på nytt, eller rett og slett bare akseptere situasjonen og forbli hekkeferdig? Hva skulle man i så fall gjøre? Kunne man bygge et stakittgjerde utenfor, og kanskje innenfor, hekken sin? Det ville holde naboene ute. De ekle naboene som hadde ti unger hver som alle spydde dagen lang. Han var sikker på at lot han så mye som en halv av de ungene snike seg inn ville hele hagen bli oversvømt av spy i løpet av sekunder. Han installerte en hel rekke katapulter under hver minste bit av plenen slik at dersom noen skulle komme inn å spy kunne han slynge dem vekk og bort. Da en unge faktisk gjorde nettop dette, snek seg inn for å spy altså, så sto Hekkeferdige Lars klar til å aktivere katapulten, og jammen forsvant ikke ungen. Politiet kom til og med på besøk og tok han med tilbake til den fine cellen sin. Han fikk høre fra veggen hvordan det hele hadde stått til mens han var borte. Det var visst ingen av de vibrerende narkofyllikmafiaprostituerte som vanligvis holdt til der som strøk veggen slik Lars hadde gjort. De ga hverandre en klem og bestemte seg for at de skulle dra til Amerika og skape blest om spenningen involvert i å smøre solkrem på brødskivene sine. Veggen dro først, slik at det ble et hull i cellen selvfølgelig, og så kom Lars etter. Men ved de uransakelige infall som gjerne infinner seg i et komplisert menneskes hode bestemte Lars seg for å lure veggen ned i en elv hvor den druknet.