Spørg Onkel Rekemann #5

GOD SNART-IKKE-MER-JUL!

Rekemann er her nok en gang med en spalte full av spørg, og det skal du være glad for! Bare tenk på alt annet ekkelt som kunne fylt denne spalten... videosnutter av folk som spyr på kattunger, bilder av muggent brød, lyden av knekte ben... nei, her er det ingenting slik, så takk gudene for Rekemann!

Først er det 'OxiaWorksXS' som spørger:
Good day!Dear user's the Internet!
Limited The Internet,now no problem !!!
It excellent way to change IP!!!
Look on site ,register, payment and use.
I use a floor of year,I happy.
(dette er bare et utdrag, det fortsetter i lange baner)

Rekemann skriver svar:
Please limit the internet!

Så blir det enda mer komplisert når 'kaor' prøver å få svar på:
hvor er de loreaen nå?

Rekemann vet råd:
Kjeor Kaor? Ed nå leler itsed? KEBUGCHECKEX.

'anniken' tar det til nye høyder:
hvordan ser frisyren sin ut?

Rekemann svarer på alt:
Den er helt lik sin frisyre.

Når hele denne spalten ser ut til å harskne til som gammel fiskeolje kommer 'llamadama' med en hel rad spørgere. KJØR SPØRGSMÅL ÅKK SVAR DUETT:
Hvem skjuler seg bak trærne utenfor vinduet mitt?

En fyr som heter Mannen. Han heter det fordi du ikke har gått ut og hilst på ham. Men det må du ikke gjøre, for da blir han redd og løper og kommer aldri tilbake, og det vil du vel ikke!

Hva er det som gjør at folk spiser vørterkake?

Den eneste rasjonelle forklaringen jeg kan komme på er at noen mennesker er født med en defekt hjerne.

Hvor fort kan fordøyelsen foregå?

Spennende spørsmål. Om man vet dette kan man f.eks tenke, når man sitter på do, at ok, det som kommer ut nå er det brødet der og den salamien og den sjokoladen og sånt. Veldig praktisk å vite, for hva skal man vel ellers finne på mens man er knyttet til toalettskålen. (Bonus hint: Gi navn til brødskivene du spiser, så kan du hilse på dem igjen etterpå) La oss derfor gå grundig til verks:

Fordøyelsen begynner i munnen når du tygger og blander spytt med matgjørma. Da tilføres enzymer som begynner å fordøye noen ting som f.eks visse typer korn.

Deretter må maten ned i magen. Fra du svelger beveger maten seg i ca 3-4 centimeter per sekund, så det tar sånn 5-6 sekunder før den er nedi magen din!! Maten får kun more seg i 2-4 timer i magesekken før det blir presset ned i tarmene dine.

Det er ikke spesielt gøy å være i tarmer. Maten blir mishandlet på det groveste og alt som er fint blir sugd inn i kroppen din. Det er derfor det som kommer ut ikke er noe pent. Men på den andre siden, ettersom kroppen din stjeler alt det pene, så blir jo du veldig pen da. Iallefall, etter 5-6 timer i tynntarmen og 20-30 i tykktarmen så skal djevelskapet ut.

Så, i følge internett, foregår den på ca ett døgn.

Med mindre internett lyger til meg, hvilket betyr at det lyger til deg også, siden jeg er jo internett.

Hvorfor heter det malersalen nederst på nationaltheateret?

Fordi vår berømte maler Edvarg Grieg malte den personlig. Han brukte tjære.

Hvordan fjerner zalo fett?

Fettmolekyler er vanskelig å vaske i vann fordi fett ikke fester seg til vannmolekyler. Vanlig såpe er laget for å feste seg til både fett og vann. Zalo derimot er noe helt annet, det består av en mengde små bakterier som bygger mini-romskip som sender fettet til verdensrommet hvor det ikke plager oss lenger.

Spørg Onkel Rekemann #4

Hallo. Spørgespalte.

'erling kråkemeister' spørger:
er vitenskap oppskrytt?

Rekemann svarer:
Nei.

'Candi (tihi love <3<3<3<3<3<3)' tar en tur ned på jorda et øyeblikk for å legge fra seg følgende spørgesmål:
Love is like the wind, why?

Rekemann svarer:
We are methaphor-machines. Bleep! Can find isomorphisms anywhere. Bleep!

Til sist er 'llamadama' tilbake:
hvilken m*te er best mulig * reise tilbake i tid p*?

Rekemann svarer:
Man kunne faktisk lage en veldig ålreit tidsmaskin ved å plukke en frukt som pleide å vokse på vanlig bjørketrær og steke det i ovnen med litt sukker. Desverre syntes myndighetene det ble litt for mye kaos når alle reiste omkring i tiden, så de dro til fremtiden ba de flinke menneskene der lage et tidsmaskinfruktfritt bjørketre, og deretter reiste de tilbake til fortiden og byttet ut alle bjørketrærne med dette nye problemfrie treet.

Nå for tiden må man bruke sjokoladekaker. Det tar litt øvelse å bake dem helt riktig, men de som ikke ender opp som tidsmaskiner kan man spise sammen med vennene sine, dersom man har noen.

Lykke

Udolf skulle til flyplassen. Han skulle på ferie til Yemen. Der skulle han kjøpe et egg. Det skulle han ta med seg hjem. Der skulle han finne Frydfrid. Henne skulle han kaste egget på. Det ville få han til å le.

Ass of Dog

Zionic – #165 - Hello There - 1:16

Det var en gang en hund som hadde en million føtter. Det var så mange føtter at hunden måtte være tusener på meter lang for å få plass til alle. En gang da den spaserte oppdaget den sin egen bakende og bet den, og det tok nesten et sekund før smerten nådde fram til hodet. Da ble den sint og trodde det var denne duste hunderompa den nettop hadde bitt som tok igjen, så den bet på nytt.

Sauen som gikk seg bort

Zionic – #062 - Crying Cheep - 1:49

Det var en gang en liten sau som hadde gått seg vekk fra flokken sin. Det var midt på vinteren, så været var kaldt og ekkelt og slikt, men det gjorde ikke så veldig mye. Sauen var jo tross alt pakket godt inn i ull.

Det som var litt mer leit var at den hadde gått seg bort langt opp i lufta. Sauen sto bokstavelig talt flere hundre meter over bakken. Ikke bare skjønte den ingenting om hvordan den hadde havnet der, men den viste jo overhodet ikke hvordan man går omkring blant skyene. Saueføttene fikk ikke noe grep der oppe i lufta, så hvor mye den enn sprelte med beina så skle den bare lenger og lenger opp til den forsvant helt.

Nå er sauen oppe i verdensrommet.

Smuler

Zionic – #169 - Seven Big Feet to Use - 1:08

Saft og kake
i zalolake
Ti spann hester
som middagsrester

Klut av bomull vasker opp
alt som datt ut av din kopp
men ikke det ditt pinnsvin spydde
da du skulle re og rydde

Kjeksen smuldrer
når magen buldrer
til gjørme må den bli
for den har empati

med magen din

Senga full av smeltet ost
satt så godt fast i din kost
kan like gjerne bruke munnen
og sende alt helt ned til bunnen

Rimelige Tiltak

Zionic – #138 - _angst_ - 2:07

Gerilljakrig. Det var løsningen. Peder og Pål var misfornøyd med at Rimi tok så mye betalt for alle varene sine på tross av at de hele tiden påsto at de var billige. Derfor krig. Peder hadde lest i en bok at gerilljakrig var tingen når man slåss mot en mye større styrke.

I første angrep tok de på seg finlandshetter og løp inn i butikken på kvelden da det ikke var så mange ansatte og for fram og tilbake mens de veltet hyller og rev ting overende. Som forventet var de som jobbet der så forfjamset at de ikke visste hva de skulle gjøre. Det var en stor suksess og butikken holdt stengt dagen etter.

Den andre aksjonen måtte være noe helt annet. De laget en falsk reklamebrosjyre hvor de påsto at butikken solgte røyk og øl med 90% avslag i prisen og at dersom det ikke var mer igjen ville hver kunde få hva de ville ellers i butikken gratis. Dette distribuerte de i de mest lugubre boligblokkene de fant. Det var jo selvfølgelig bare idioter som ville tro på dette, men det var akkurat slik det skulle være. En skare tullinger som ikke ville høre på fornuft og egget hverandre opp til hysteriske tilstander da de ansatte prøvde å forklare at det var en misforståelse. Denne gangen var det kaos på butikken flere dager, og noen ansatte sluttet.

Så ble de lei og gadd ikke mer.

Fiol

Zionic – #156 - Philosophor - 1:58

Så var det hun som hadde sminke på seg bare noen ganger hver månedet. Hvilke dager det ble virket helt tilfeldig, både på uteforstående og henne selv. Hun bare dukket opp en dag og var helt plutselig fjong og fin.

Så var det han som aldri klippet neglene sine. De andre ungene lo av ham fordi han var annerledes.

En annen ung frøken vasket ikke gummistøvlene sine. Istedenfor dyppet hun dem i lim. Hun mente at ved å danne et nytt lag rundt alt gjørmen så ble støvlene hele tiden nye. Men hun måtte bytte dem ut straks de var så store og avrundede at hun bare veltet overende.

Nok en annen, en ung herremann, spilte fiolin og hadde ingen lærer. Mamma og pappa visste ikke at han spilte. Han hadde bare funnet en igjenglemt fiolin en gang da han var liten og tatt den med seg. Så tok han den fram fra gjemmestedet hver gang mamma og pappa var borte, og så spilte han hva enn som falt han inn.

Nå hadde det seg slik at hun damen som sminket seg av og til var denne ungen mannens mor, og han som ikke klippet neglene (men som etterhvert hadde lært seg at det var viktig allikevel og også fått jobb som ingeniør i militæret) var faren. De møttes for mange år siden mens de spaserte alene ved motorveien i regnværet. De hadde aldri begynt å snakke om ikke en ung frøken hadde spasert forbi, temmelig vaklende i noen usannsynlige gummistøvler, og snublet. De måtte jo hjelpe henne opp, og den forfjamsete piken, som endelig innså at det var problemer med gummistøvlene sine, inviterte dem med på en nærliggende café.

Spørg Onkel Rekemann #3

Ærede godtfolk. DAGEN ER KOMMET. Dagen er kommet til at det er SØNDAG. Her er spørgesmålsvarene:

'tinysheep' spørger et uskyldig spørsmål:
Hvem har spist av grøten min?

Rekemann er nødt å si sannheten:
Det var Rekemann! Rekemann spiste av grøten din. Fordi det var din grøt! Den så så god ut.

Hvordan kan,
stakkars Rekemann
motstå fristelse så søt
som tinysheeps grøt.

Så er det mystiske 'veldig anonym' med et trivielt spørsmål:
Kan man finne kjærleiken på bussen?

Rekemann hjelper til med kjærleiken:
Kjær er et nynorsk ord som betyr kjær, altså noe man er glad i. Leiken er et annet nynorsk ord, og det betyr leken. Kan man finne leken man er glad i på bussen? Vel det spørs! Hvor mistet du den? Det finnes kanskje bedre steder å lete. Jeg ville lett etter kjærleiken under senga, i alle kommodeskuffer og i ranselen.


'kak3mons' tar seg en velfortjent kakegumlepause for å komme med følgende spørgende:
mitt spørgesmål går som følgende: er hesten jørn egentlig sleem? -cous cous.

Rekemann tar seg en pause fra å ikke svare på spørgesmål for å svare:
Bra du spurte, for det kommer kanskje ikke tydelig fram i historien nettop hvor snill Jørn egentlig er. For det første, så må vi ikke glemme at han har syttenhundre og førtini små romhestebarn. Disse ligger og svømmer i romfløte som hans kone har hatt råd til kun fordi Jørn er så flittig med jordbruket her på jorda. Tenk den enorme lykken alle romføllene føler der de spreller og kniser omkring.

Så må vi ikke glemme hvor snill Jørn er med jordbonden. Han får både et hus å bo i og et liv med mening, ettersom han får utføre fysisk arbeid dagen lang. Dette er jo mye bedre enn de fleste andre jordboere har det, som knapt vet hva de skal gjøre annet enn å spise seg fete og prøve å være unik eller noe slikt.

Men å gi romsvisker var jo litt slemt da. Æsj.


Hun er 'Birgit'. Hun spørger:
Hvem skrev advarsel lappene?

Rekemann svarer:
Det gjorde de som jobber i lavaparken. De får grundig opplæring i advarselskunst. Det er viktig siden absolutt alt i parken er ekstremt farlig. Parkeringsplassen, for eksempel, er arrangert slik at bilene staver "Advarsel: Lava" til f.eks fly og romvesener som flyr over. Dette hjelper f.eks fallskjermhoppere til å velge andre steder å drive sine ablegøyer og guider romvesener til tryggere steder å drive sine analprobeeksperimenter. På inngangsskiltet er det en så stor advarsel at det er lett å tro parken heter "ADVARSEL!!!". For å komme inn må man skrive på en tavle 100 ganger "Jeg skal passe meg for lava". Dessuten får hver eneste besøkende en personlig guide som hele tiden roper "PASS DEG, LAVA!!!" i øret ditt.

Det er med andre ord en veldig trygg park.


Rekemann takker for alle spørgesmål og ber om mer!! Neste spørgespalte blir på selveste lillejulaften, en kjedelig dag, så spørg meget!

Laura er urettferdig

Zionic – #141 - Every Girl Has a Nutsack - 2:20

Blant hårrester og sjokoladekjeks lå tre mennesker; Laura, Lupin og Juniper. De slåss men var for lat til å reise seg, så de bare slo på hverander slik de lå. Laura hadde en plankebit med utstikkende spiker som hun laget hull på de andre med, Lupin hadde et maskingevær (men var for lat til å holde det på noen andre måter enn den letteste, nemlig rett oppover, og håpet hovedsaklig at biter av taket han pepret skulle gå i stykker og dette ned i munnen på de andre) og Juniper hadde en skikkelig diger nepe som hun deljet i ansiktet på de andre i tur og orden. Grunnen til slåsskampen var at de alle var forelsket i samme person, og det var hovedsaklig siden de alltid hadde kalt den lille vennegjengen deres på tre personer for én person siden de kom så godt overens. Så da Laura ble forelsket i Lupin, Lupin forelsket i Lupin og Juniper forelsket i Laura ble de bruduljer. Laura vant pga spikeren i bordplata og alle sjokoladekjeksene hun spiste etterpå var full av hår.

Kongedømmet Gimle

Zionic – #178 - DIGGIN.it - 1:22

Ståle (14) og Katarina (14) bestemte seg en morgen for at de skulle bli Konge og Dronning av Gimle. Det var et fint lite strøk i Oslo. De spurte sammfunnskunnskapslæreren sin hvordan man gikk fram for å samle dette stedet under ett kongedømme og han hadde mange gode tips. Først begynte de å bygge et slott. Det måtte være meget stort og imponerende. Da de hadde bygd det ferdig ble de først litt irritert over at de ikke hadde tenkt på å bygge det i Gimle. De hadde bare satt det sammen i øyeblikkets inspirasjon i Måselv, Finnmark, der de allerede bodde. Heldigvis hadde Katarina den strålende idéen om at de bare kunne flytte Gimle til Måselv. Det neste året brukte de på å bytte ut ordene Måselv og Gimle med hverandre i alle bøker, skilt, offentlige debatter, motemagasin og slike ting. Det tok ikke lenge før Gimleværingene begynte å klage over hvor mye kaldere og forblåst det hadde blitt og skyldte på klimaendringer helt uvitende om at det var fordi de nå befant seg mye lengre nord. Det var heller ingen av dem som forsto hvorfor det var så mange samer som helt plutselig drev reinflokkene sine gjennom hagene deres, hager hvor for øvrig ingenting så ut til å ville vokse lenger. Ståle og Katarina og sammfunnskunnskapslæreren ga hverandre en trippel high-five! Planen hadde vært så intenst glimrende at de klukklo i mange uker. Etterpå flyttet de inn i slottet og begynte å sende ut knekter med sverd for å temme Gimlianerne. De ble først sint, men siden huden deres var så myk og det gjorde så vondt når noen skjærte i dem fant de det mye mer behagelig å bli kuet.

De feiret sin suksess ved å krone seg selv til Konge og Dronning over Gimle. De hadde laget kronene av massivt marmor. Gjett om de var tunge å ha på hodet. De ble litt vaklete i gangen sin, men de utviklet noen intense halsmuskler etter et par år og levde lykkelig alle sine dager.

Kare Triumferer

Zionic – #086 - Why Love? - 1:43

En gang het han Kåre, men rundingen over a-en skled alltid ned i gjørma og til slutt glemte han rett og slett at den eksisterte. Nå skrev han alltid navnet sitt 'Kare'.

I dag var en triumf! Han hadde nemlig nettop fullført sin livsfilosofi. Den var logisk og konsis:

"Menneskers sympati strekker seg utelukkende til langtidsvenner og familie. Har man en gammel venn får man trøst når det blir en rift i den nye jakka. Har man en middels god venn får man ikke ekte sympati om man så ligger og dør. Selv en brutal mann får mer medfølelse det flyktige øyeblikket han angrer på at han slår kone og barn."

(Bilde © Llamadama)

Han feiret med å være like lei seg som alltid, for Kare hadde ingen gode venner. Men nå hadde han iallefall en forklaring på at han var så trist! Han måtte takke hodet sitt for innsatsen. Den fikk være en venn. Han ble litt lykkelig ved tanken på at det i det hele tatt eksisterte noe som brydde seg om han, om det så bare var en enorm ansamlig av celler som levde inne i hodet hans.

Det føltes litt fint å ha en venn, så han ble venn med hendene sine også. Så ble han venn med foten sin, og så sokkene sine, for de varmet litt. Han fortsatte å bli venn med ting, for eksempel veggen og gulvet, men etterhvert dabbet den gode følelsen av. Han husket tilbake på da han nettop hadde blitt venn med hodet sitt. Det hadde føltes så godt.

Lavaparken

Zionic – #017 - Scarve's Dilemma - 2:04

Da ordføreren i byen annonserte en lavapark midt i sentrum var det jubel i alle hjem. På åpningsdagen sto folk i en kilometerlang kø for å komme inn, og det var bra, for da de åpnet portene var det omtrent akkurat nok lava i parken til å renne en kilometer utover.

Etter ordføreren fikk tilbakemelding om at hundre prosent av innbyggerne som var møtt opp for å besøke lavaparken ikke tålte lava ble han arg. Det førte til lange avisdebatter, men til slutt måtte han bøye seg etter folkets oppfatning om at en park skal pakke inn farlige ting, som for eksempel lava, slik at alle og enhver kan dra å titte på.

Lavaparken var klar til gjenåpning noen år senere. Denne gangen var det søte lavainnsjøer, lavaiskrem (med advarselslapp) og lavatømmerrenne (med månetømmer, for det tåler lava). Men ingen kom. Ordføreren ble arg og tilkalte pressen til en tur. Etter en del overbevisning var det en lokal tv-kanal som lot seg overtale. -Se, her har dere en søt lavasjø hvor man kan varme skrotten en kald vinterkveld. Om sommeren kan man ta seg en deilig iskrem og rutsje ned denne spennende lavamånetømmerrenna.

Ordføreren var ivrig. Han tok en lavaiskrem og satte seg godt til rette i månetømmerbåten. Desverre hadde han visst ikke tittet på advarselslappen for han tok en bit av lavaiskremen og fikk lava i munnen.
(Bilde © Anonym Bidragsyter)

Kares Skatt

(Bilde © Llamadama)

En gang var Kare en liten pjokk. Han hadde nettop begynt på skolen. Mens han gikk den nye spennende skoleveien fant han en skatt. Det var en slags liten gjennomsiktig plastleke, med en lang tynn spiss. Han tok den med seg til læreren som ble kjempesint og kastet den i søpla. Så ropte hun høyt og tydelig at ingen måtte plukke opp noenting noensteder noensinne ellers så ville de få AIDS. Etter det ble Kare ofte kalt AIDS-gutten av vennene hans. (Uvennene hans bare dynket ansiktet i sandkassa). I tredjeklasse var det noen i klassen som tegnet AIDS med store bokstaver på genseren hans, og alle, de fleste iallefall, syntes det var kjempemorsomt. Kare var en skikkelig gledesspreder med tanke på hvor mye folk lo av ham. Til slutt sto det AIDS på alle klærne hans slik at han alltid var rede til skape latter hos andre, om han nå ville det selv eller ikke. Mammaen hans sa stadig at han måtte ta hensyn til flertallets ve og vel, så om han var den eneste som ikke syntes det var noe morsomt var det utrolig egoistisk å sladre til læreren når noen skrev AIDS med sprittusj på panna hans.

Romsvisker

DMX Krew – The Glass Room - 2:29
DMX Krew – Honey - 3:24 (x2)

-Romsvisker, få Deres ferske romsvisker her! Romsviiiiisker! De, ja, De herre. Frister det ikke å fylle opp kofferten din med romsvisker?
-Romsvisker? Hvor har du fått de fra?
-Jo, nå skal du høre. Jeg var ute i åkeren min og pløyde jorda med hesten Jørn. Du vet hvordan det er, jeg fester et pløyeredskap rundt livet mitt med et tjukt rep og så truer Jørn med å sparke meg i ansiktet med sine hesteben om jeg ikke pløyer for harde livet. Det holder motivasjonen på maks fra morgen til kveld, det skal jeg love deg. Men her pløyer jeg altså åkeren min da det piper fra hesten min. Jeg vil jo selvfølgelig snu meg, men tør ikke, for da ville han jo knuse skallen min. Men så hører jeg flere rare lyder og til slutt greier jeg ikke å dy meg og bare må snu meg. Gjett om jeg blir overrasket da jeg ser hesteskinnet falle på bakken og etterlate seg et nakent hesteromskip i gult metall. Den blir forbannet og forteller meg at om jeg ikke går tilbake til pløyinga skal den smelte meg med laser ut av øynene. Da det lir til kveld og jeg endelig er ferdig kommer Jørn bort til meg (nå iført vanlig hestedrakt) og beklager at han var så krass tidligere, og om jeg ikke vil ha en sekk romsvisker han nylig teleporterte hit fra hjemplaneten sin Xyrgon X.
-Smaker de godt?
-Nei er De gal? Det er svisker. 

Spørg Onkel Rekemann #2

Hei og velkommen til en til Søndag som betyr spørgespalte.

Først har vi en kar som går ved navnet 'Reidar' som ønsker at følgende spørsmål besvares:
Har du glemt helt at glitrestifter er MYE kulere enn tegnestifter?

Følgende utgjør Rekemanns svar:
Rekemann har en rosa glitrestift. Den ble brukt til å skrive to ord på en flaske som deretter ble gitt i gave til en person. Glitrestiften er ikke glemt, ei heller dens kulhetsovertak på fargestifter.

Et hunnkjønn ved navn 'Johanna' ønsker som de fleste andre å vite:
Hvordan kan man bli rekedame?

Rekemann:
Man må være en jente, for man kan ikke bli noen form for dame om man ikke er en jente først. Så er det bare å lokalisere Rekemann og gå i lære. Det er viktig at jenter bruker følgende oversettelsesformel for alt Rekemann sier:

Rekemann-lærdom x -Mann = Rekedame-lærdom

Noen eksempler:
"Smil som om livet er en hårsjamporeklame" = "Bruk nettingstrømper for små piker på armene"
"Bli skutt med en railgun" = "Farg tennene med gul glitterstift"
"Sleng sveisen omkring ved enhver anledning" = "Lim håret fast nedover langs ansiktet"

Som du ser er det altså ikke spesielt komplisert eller vanskelig. Meld dere på alle små.

'karo' er nyskjerrig:

Hva er det i kofferten i pulp fiction? og hva skjer i halvbroren,
fortsettelsen på beatles av lars saabye christensen?

Rekemann vet:
Kofferten er 100% fylt opp med vann. Det er faktisk ganske vanskelig å få den helt fylt opp slik, ettersom vann gjerne renner ut mens man prøver å lukke den, men en luring laget en isblokk som passet perfekt.

I 'halvbroren' finner Bernard ut at han elsker å betale regninger for alle han kjenner slik at han kan sleike kjempemasse på konvoluttene og giroene før han sender dem inn til banken. Lucienne forelsker seg i Rolf som på sin side er forelsket i et idealistisk syn på bacon (som nær ved tar livet av ham idét han prøver å bruke nystekt bacon som toalettpapir og håndkle). Richter er ikke med i det hele tatt. Hermann Friele limer seg til vinduet hos en klesbutikk i protest mot at de har salg året rundt men forstår til slutt at kampen om konsumentene ofte krever knallharde tiltak. Rikke tar abort. Stein får struma. Geir griller.

Til slutt er nok en gang 'Llamadama' og hun bare må vite:
Hva er det som gjør at mager bråker, SELV om man ikke er sulten og SELV om man ikke må på do? Er det bare den gode, gamle fordøyelsen som går sin gang? Poenget mitt er bare det at det er sykt irriterende når den bråker så mye at man ikke får sove!

Rekemann rekemann rekemann:
Mager er veldig koselige, myke og gode å ta på. Dersom den bråker er det bare fordi den vil ha litt kos. Gi den et vennlig klapp eller stryk den med sirkelbevegelser. Syng den en liten sang.

For all del ikke tenk på all avføringen (ofte bløt dersom det er mye lyd) som presses omkring slik at surklende lyder lager ekko opp og ned tarmsystemet.

Det var det. SEND SPØRGESMÅL.

Frk. Snerpel

Frk. Snerpel var en hard innbitt dame. Da staten fortalte at de ikke kunne skaffe henne studentbolig for 2kr året slik hennes grand-grand-grand-tante Frk. Rugle hadde fått, tok hun likegodt og kvestet ned noen trær med sine heftige fingernegler, spaserte opp langs veggen på et kjøpesenter og spikret sammen en hytte horisontalt utover. Hverken staten eller tyngdekraften hadde noe de skulle sagt. Så gikk hun igang med å klage og syte så mye at de til slutt ble nødt å installere sugekopphjul på bussen slik at den kunne legge et buss-stopp opp langs veggen forbi Frk. Snerpels hytte, men da hun skulle ta den for første gang og oppdaget hva billettprisene lå på sverget hun at slik økonomisk utpressing kom ikke på tale. Hun gikk i gang med å sy sine egne månedskort til bussen, og det gikk bra helt til det ble billettkontroll. Da var det et par kontrollører som sa seg nødt til å si opp jobben sin, for Frk. Sperpel kunne de bare glemme å vinne noen diskusjon med.

Hun studerte fotografi forresten, og brukte hele studietiden til å gå fra butikk til butikk og jamre over at de ikke lenger lagde film til kameraet hun hadde arvet fra onkel Uban som i sin tur hadde arvet det fra onkel Ørnjo osv. En gang var det en jente som fikk nytt kamera av pappa hver jul og hver bursdag som likegodt så sitt snitt i å gi ett av kameraene sine til Frk. Snerpel, som sporentreks solgte det og pensjonerte seg med sin nyervervede formue på 270kr.

Frk. Solbrød

Mørmla Solbrød var formet som en plump pære overfull og halvrotten allerede. Men hun hadde hemmelige superkrefter. Når nøden sleiket seg gjennom hovedinngangen kunne hun krype under skrivebordet, kle av seg alle klærne og male en diger S for Solbrød på magen. Så tok hun på seg igjen, og da kunne ingen vite at hun var superhelt! Etterpå satt hun der og gjorde nøyaktig det hun alltid gjorde, nemlig ingenting, og ingen fikk mistanke!

Hheben Rrhekters Dagbok

Dag N:
Sprayet sofaen min med gullspray. Måtte sitte på gulvet. Lurer på om den tingen i vasken vil forsvinne av seg selv.

Dag N+1:
Prøvde å frityrsteke knekkebrød med brunost. Brunosten ble kul, men knekkebrødet ble ekkelt og fettete. Postet et brev. Postbetjenten var temmelig furten og plasserte frimerket helt på skeive.

Dag N+2:
Fant en bag på gata. Tok den med meg, men damen som holdt seg fast i den oppførte seg så uhøflig bare lot dem være igjen. Tingen i vasken er der fremdeles.

Dag N+3:
Fikk en oppringning på min mobil fra en selger som lurte på om jeg brukte mobiltelefon. Ja sa jeg og fulgte opp med å spørre om han trodde den tingen i vasken min vil forsvinne av seg selv, men da han viste seg ute av stand til å snakke om annet enn minuttpriser avsluttet jeg samtalen.

Dag N+4:
Lurte på om den tingen i vasken ville forsvinne av seg selv. Gikk på jobb uten sko av nyskjerrighet. Ba om å få kjøpe kebab på Narvesen. Etter å ha besøkt 7 av dem, og ingen hadde, ga jeg opp, siden jeg ikke ville forlate kvartalet.

Dag N+5:
Da jeg våknet opp hadde jeg lyst på nybakt brød, deilig varm slåbrok og en klem. Jeg hadde bare en slåbrok, og den var i romtemperatur. Lurte litt på om den tingen i vasken ville forsvinne av seg selv. Barberte meg.

Dag N+6:
Dro på Narvesen igjen for å kjøpe kebab, de hadde ikke i dag heller. Jeg sa at det var ganske håpløst at de alltid var tom for kebab. Dro på fretex og kjøpte dørmatta de hadde utenfor butikken. Den hadde ikke prislapp, og det var bra, for hadde jeg visst at jeg måtte ut med 300 kroner for at de skulle selge meg den ville jeg aldri hatt lyst på den i utgangspunktet.

Dag N+7:
Våknet opp om natta og lurte på om den tingen i vasken hadde forsvunnet. Morgenen var OK. Noen hadde kastet inn et kneippbrød gjennom vinduet mitt og det spiste jeg. Så at den tingen i vasken var der fremdeles og lurte på om den ville forsvinne av seg selv.

Demonene Som Spiser De Myke

Flëur - Almost Real - 5:09
Flëur - Formalin - 4:03
Flëur - Sad Clown - 5:00
Flëur - Emptiness - 3:51

-Hvor er alle guttene? Det finnes ingen gutter lenger, proklamerte Nelúp. Ingen, noensteder!
Bård, Lørre, Hektor, Snyder og alle de andre guttene sto der. -Men vi, vi står jo her, prøvde noen seg.
-Åja. Gjør vi egentlig det? Virkelig? Det nytter ikke hva vi gjør. Om jeg så ofrer min udødelige sjel og kaster meg ned i verdensdypet i kamp mot stimen av demoner som sikler forventningsfult, hvem bryr seg? Det er ingenting mer betydningsløst enn å redde verden.

Bård skalv. Lørre gråt. Hektor hikket. Snyder snufset. De andre var allerede borte. Nelúp knipset i fingrene. -Kom folkens. De vil ikke ha oss.

Mektige Molly

Xerxes - In Bed With Vladim - 3:45
Xerxes - Classic - 4:59

-Hei og velkommen til Gul Barnetv.

-Først skal vi se på en tegnefilm. Den heter Gunnar.

-Var ikke det koselig dere? Den var gul og fin ikkesant?

Et av barna, ei lita tulle på fire år hopper opp av stolen sin og løper bort til barnetvmannen mens hun brøler. -NÅ SKAL JEG FAEN MEG KVESTE DEG!! Hun drar fram en lang kniv hun har gjømt under kjolen, men så var det bare en lekekniv. Foreldrene hennes kniser godt der de står bak kulissene. Det var de som hadde planlagt dette og fortalt jenta hva hun skulle gjøre. Men jentungen ble lei seg da hun så hvor skremt mannen ble. Hun trodde foreldrene ba henne gjøre dette for at det ville gjøre mannen glad. Dette skulle de få for.

Fungerte det på mannen skulle det vel fungere på foreldrene også. Sent en kveld noen dager senere løper hun inn på soverommet deres med lekekniven i hånda mens hun brøler. Foreldrene ble først litt skremt, men så blir de bare sint. -Molly, hva er det du driver med da. Kutt ut. Molly blir irritert over at de ikke blir mer skremt, så neste kveld kommer hun løpende inn enda engang og brøler enda høyere. Dette fortsetter hun å gjøre helt til de begynner å låse henne inne på rommet sitt om natta. Da de låser opp igjen om morgenen har hun gjømt plastkniven under kjolen igjen, og mens de sitter ved frokostbordet drar hun den plutselig fram. -NÅ SKAL JEG FAEN MEG KVESTE DERE, skriker hun, og løper omkring så frokostblanding og melkeglass går overende. Foreldrene ble litt skremt, men så ble de bare sinte.

Mamma og pappa turde aldri fortelle psykologen Jørn-Harris hvordan det hele startet, så han trodde jo jentungen var sprut gal. Men så var hun ikke det allikevel, også kjeftet psykologen på mamma og pappa. Molly lo.

Kongefamilien

King Crimson - Red - 6:15
King Crimson - One More Red Nightmare - 7:10

Kong Råskar tygget på hendene sine, som var plassert langt inn i munnen. Dette gjør vondt tenkte han, og stoppet. Han tok hendene ut av munnen og begynte å slå dem i murveggen. Dette gjør også vondt, tenkte han, og stoppet. Han lot hendene henge slapt ned uten å gjøre noe. Dette gjør også vondt, tenkte han, og dyppet dem dypt i sukkerposen sin. Sukkeret festet seg på de klisjete hendene, og så hadde han to kjempedigre godterier som han puttet i munnen. Da de var tomme for deilig søtsmak begynte han å tygge på dem igjen...

Prinsesse Nålfrid holdt den ene foten i hendene mens hun balanserte på den andre. Hun forsøkte å kaste foten hun holdt så langt hun greide for hundrede gang, men den kom ikke stort lenger en en fots lengde før den rykket henne overende. Den rosa prinsessekjolen hennes ble gjennomtrukket av gjørme. Da hun begynte å øve seg på å kaste foten sin hadde hun ikke tenkt på at det var en gjørmesump hundre fot unna.

Prins Kebab drev en pølsesjappe hvor han skrøt fælt av at alle pølsene var laget av det sunne kjøttalternativet popkorn. Han bare tørket og poppet mais, og så dynket han det i kjøttbuljong. Det perfekte pølsefyll. Han solgte dem for 15 kr per pølse.

Dronning Kylei hadde gjømt seg inne i en diger snurrebass. Det var akkurat plass til henne der. Hun hadde fortalt alle tjenerne at ingen fikk lov å leke med den, men hun hadde likevel mistanker om at noen gjorde det når hun ikke var til stede. -Nå, tenkte hun! Når en eller annen skøyer kommer for å snurre den gigantiske snurrebassen, og jeg dør av svimmelhet, vil tosken bli dømt for drap på en kongelig person! Da tenker jeg han eller hun lærer en lekse. Alt dette glemte hun straks hun oppdaget at ingen serverte henne mat der inne.

Spørg Onkel Rekemann #1

God Søndag godtfolk. Rekemann er her for å svare på Deres spørsmål. Vi begynner med 'Eirik' som lurer på følgende:
hei. kan jeg spise fisk på skolen eller bør jeg holde meg til gulost?

Rekemann svarer:
Du bør holde deg til fisk ettersom gulost er kreftfremkallende selv i veldig små mengder. Fisk gjør bare at du lukter stygt og ikke får noen venner.

Så er det 'Karl' som spørger:
er det OK å riste brød i skoletimen?

Rekemann forklarer:
Nei. Å riste brød midt i en skoletime er et hån mot læreren som har gitt sitt liv som et bidrag til unge menneskers oppdragelse og utdannelse. Når du vokser opp vil du antagelig finne ut at noen av lærerene dine var uintelligente latsabber. Da kan du bruke den tidsmaskinen de antagelig finner opp i framtiden og reise tilbake til deg selv i skolealder og fortelle hvilke lærere som ikke fortjener respekt og hvis timer gjerne kan brukes til brødristing.

La meg også peke ut at å riste brød i friminuttene heller ikke er OK. Det er helt sinnsykt kult er hva det er. De som ikke synes det er ufattelig heftig med ristet brød på skolen er åndsamøber.

'korngodt' har et problem:
Hva gjør jeg med folk som ikke svarer når jeg sier 'hei'?

Dr. Rekemanns diagnose:
Enten man er på skolen, på butikken, eller kanskje sitter og tar en kopp kaffe, så er dette problemet er meget utbredt. Når du går bort til en person og sier hei, se etter følgende symptomer:
*Personen later som om hun er oppslukt i en samtale med en venninne og derfor ikke er i stand til å høre deg.
*Personen har absolutt ingenting fornuftig å gjøre men later likevel som om han ikke hørte deg fordi han er lei maset ditt eller ev. er asosial.
*Personens kropp er der, men sjelen er på eventyr i en fantastisk verden i en kamp mellom godt og ondt.
*Personen sier "vent litt" og fortsetter med hva enn hun drev på med som om du aldri har eksistert.

Denne moderne sykdommen er et resultat av unge menneskers stadig økende bruk av nettbasert kommunikasjon. Etter å ha vent seg til at ignorering får hva og hvem som helst til å forsvinne på nettet, er det mange som har utilstrekkelig erfaring med det virkelige liv til å forstå at samme metode ikke kan fungere der. Løsningen er å alltid ha med seg en bøtte med kaldt vann og ikke nøle med å vise folk hva man synes om å bli ignorert.

Dersom spørsmålet egentlig var "Hva gjør jeg med folk som ikke svarer når jeg sier 'hei' til dem på internett", så er det ingenting å uroe seg over. Alle menneskene du kjenner elsker deg. De var bare borte fra datamaskinen. Når de kommer tilbake og ser at de gikk glipp av muligheten til å snakke med deg blir de nesten på gråten og tør i framtiden aldri forlate dataen sin når du er logget på.

Til sist stiller 'Llamadama' et utfordrende spørsmål:
Tror du du noensinne kunne tilhøre en religion som tilba lakser?

Rekemann skaper forståelse:
La meg først påpeke at Rekemann i seg selv er et temmelig religiøst fenomen. Så da blir spørsmålet, altså om Rekemann skal kunne tilhøre laksismen, hvorvidt sistnevnte er så ekspansivt at det kan innebefatte og fullstendig omsluttet fenomenet Rekemann.

Jeg husker godt samtaler jeg hadde i mine pre-liv år (dvs før jeg ble født) med min gode venn Mosef om presten Laksi. Dette har lenge vært en skapning på min mytologiske hvelvning, men ikke som annet enn en vanlig prest som kunne sprelle som en laks! Enhver tilknytning denne har med laksismen er kun spekulasjon basert på ordlikhet, noe jeg helst ikke vil støtte oppetter ryggen.

Under et hemmelig alter-ego bygget jeg en gang et vennskap med selveste Laxmi. Da mener jeg ikke selveste Laxmi, den indiske gudinnen, men Laxmi, hun jeg fant på nettet som het Laxmi. Dette har nok heller ingenting med laksismen å gjøre, jeg ville bare nevne det.

Så spørsmålet var altså: Kan laks, som fenomen, omfatte det som lukter av reker og alt rekebasert? Selvfølgelig ikke:



(Bilde © 2004 Tomasz Sienicki - license)

Det var det. Send flere spørsmål.

Syvert Lungemann

Boards of Canada – Roygbiv - 2:23
Boards of Canada – Aquarius - 5:58
Boards of Canada – The Color of the Fire - 1:45

Oppover var det to hundre og tjueni etasjer. Nedover var det én. Men den éne etasjen lå syv hundre meter nedover. Heisen til topp-etasjen brukte like lang tid som heisen til bunnen. Dette var nødvendig for Syvert Lungemanns helse, som bodde der nede. Leiligheten hans var en perfekt kube. Veggene var av grov sement. Det var ingenting der inne som ødela kubens perfeksjon. Ikke engang en inngangsdør. Den hadde de sementert igjen. Syvert åpnet hodeskallen med sine skarpe negler slik en pertentlig frue ville gjort det om hun skulle lære små krabater å skrelle en appelsin uten å søle. Syvert sølte litt. Det var ikke til å unngå på grunn av alt klissklasset et hode inneholder. Han hadde ikke voldsomt mye tid på seg nå som topplokket var av, så han skyndte seg å gripe fatt i hele hjernen. Med én rask bevegelse rykket han løs hele greia og stappet den ned halsen sin, ned luftrøret, og inn i lungene. Så tok han en dyp, dyp, dyyyyyyyyyp siste pust.

Mange år senere lekte noen barn i gresset. Det var en varm og god dag mellom vår og sommer. Høyblokken på to hundre og tjueni etasjer var for lengst borte. Den hadde av merkelige grunner sunket ned i jorden helt plutselig, akkurat som de fleste andre bygninger i mils omkrets. Det var ingen som i det hele tatt husket at de hadde eksistert. Nå var det bare et sted. Et fint sted å være om sommeren. Luften var så spesielt frisk akkurat der.

Denne historien er for kjedelig

12 Minutter, 24 Sekunder:
Zionic – #114 - All Your Chip Are Belong to Me - 1:54 (x2)
Zionic – #122 - Death of the Caramel - 2:31 (x2)
Zionic – #107 - abCdefgHIjklmnoP - 1:46 (x2)

Hekkeferdige Lars var på butikken og skulle kjøpe seg en fruktbar kvinne. Han fant ingen i noen av hyllene og klaget til damen som eide og vedlikeholdte stedet. Hun ble arg og ville ikke gi et skikkelig svar, men Hekkeferdige Lars insisterte så damen måtte til slutt bare si at de ikke hadde det han ba om. Er ikke du fruktbar da ditt krek, måtte han spørre, men da ble hun enda sintere og ringte politiet. De fraktet ham til inni en fengselscelle hvor han straks begynte å stryke veggen varsomt. De ble gode venner og Lars så sitt snitt i å be om en vennetjeneste. Joda, veggen kunne godt slippe ham ut, men da ville den bli så lei seg for å miste sin nye venn. Det skulle gå bra mente Lars, han skulle såvisst skaffe en ny kamerat først, og det gjorde han ved å be fengselsbetjenten om å stryke veggen etter han forsvant. Politibetjenten lo godt da han hørt dette og "lovet" at det skulle han minsann gjøre. Men da fangen forsvant og betjenten ble deprimert grunnet all kjeften han fikk glemte han helt av sitt løfte og ble meget overrasket da veggen en vakker dag snek seg opp på ham, veltet over foten hans og knakk den.

Hekkeferdige Lars derimot var fremdeles temmelig hekkeferdig og spurte alle kvinner han møtte på gata om de var fruktbare. Noen sa at ja. Dem spurte Lars hva man skal gjøre med livet sitt når hekken er ferdig. Var det best å finne andre steder å lage hekker, eller rive ned hekken sin for så å bygge den på nytt, eller rett og slett bare akseptere situasjonen og forbli hekkeferdig? Hva skulle man i så fall gjøre? Kunne man bygge et stakittgjerde utenfor, og kanskje innenfor, hekken sin? Det ville holde naboene ute. De ekle naboene som hadde ti unger hver som alle spydde dagen lang. Han var sikker på at lot han så mye som en halv av de ungene snike seg inn ville hele hagen bli oversvømt av spy i løpet av sekunder. Han installerte en hel rekke katapulter under hver minste bit av plenen slik at dersom noen skulle komme inn å spy kunne han slynge dem vekk og bort. Da en unge faktisk gjorde nettop dette, snek seg inn for å spy altså, så sto Hekkeferdige Lars klar til å aktivere katapulten, og jammen forsvant ikke ungen. Politiet kom til og med på besøk og tok han med tilbake til den fine cellen sin. Han fikk høre fra veggen hvordan det hele hadde stått til mens han var borte. Det var visst ingen av de vibrerende narkofyllikmafiaprostituerte som vanligvis holdt til der som strøk veggen slik Lars hadde gjort. De ga hverandre en klem og bestemte seg for at de skulle dra til Amerika og skape blest om spenningen involvert i å smøre solkrem på brødskivene sine. Veggen dro først, slik at det ble et hull i cellen selvfølgelig, og så kom Lars etter. Men ved de uransakelige infall som gjerne infinner seg i et komplisert menneskes hode bestemte Lars seg for å lure veggen ned i en elv hvor den druknet.

Kjøre Kjeksen

Zionic – #094 - Naughty Nelle - 2:21 (x5)

Karolinekjeks het den nye typen de hadde fått i butikken. Alle ble så overlykkelige, for den smakte så godt, også ble man glad av å spise den. Etter en stund måtte butikker stoppe å selge litt mindre vanlige varer som nylonstrømpebukser for menn og druefrie druer for å få mer kjekshylleplass. Til slutt var det Karolinekjeks i alle hyllene i alle butikker og alle var glade. På skolen bytten man ut norsk og matematikk med Karolinekjeks. Da satt man bare og spiste og koste seg. De fleste yrker ble overflødige når alle innså at det eneste som skulle til var å dyrke litt korn og sukker slik at man kunne lage Karolinekjeks. Så lenge noen jobbet med å kjøre kjeksen til folket gikk landet rundt. Helt til en lur kar fant ut at man likegreit kunne flytte alle mennesker til én diger by som vokste i en sirkel rundt Karolinekjeksfabrikken.

Det var noen land som prøvde å innvadere da de la merke til at militæret utelukkende besto av én bataljon, nemlig Karolinekjeksspisebataljonen. Men, det ordnet seg, for da innvandrerne fikk smake Karolinekjeks ble de så glad at de ikke hadde lyst å være slem mere.

Syvert Jungelmann

8 Minutter:
Mosef - Spelunker Bliss - 0:51
Mosef - Lefsters Dance - 0:56
Mosef - Spelunker Bliss - 0:51
Mosef - Pulling "The Old Aztec" - 1:16
Mosef - Spelunker Bliss - 0:51
Mosef - Chasing Horse/Eating Horse - 3:15

Syvert var en jungelmann som bodde på kaia i Bergen. Han hadde laget seg et basteskjørt av uttørket fisk og tjente til sitt daglige brød ved å skremme voksne menn med stresskoffert. Det var veldig lett, han bare sto i et smug og tittet på folkemengden som passerte på gata. Da han fikk øye på en slik mann var det ikke mer som skulle til enn å løpe veldig for bort til vedkommede og så stoppe rett ved siden av ham. De ble temmelig ille berørt. Noen stoppet selv opp, så på han og gikk redd videre. Andre stoppet ikke, eller skvatt vekk. Noen begynte å småløpe. Det var ingen som tenkte på at alt Syvert ville var at noen skulle sleike vekk alt slimet han pådro seg da han jaktet uttørket fisk under kaia.

Ultrasyvert var et knekkebrød som bodde ikke så langt unna kaia. Han hadde et lager med murstein på rommet sitt, og hver eneste dag gikk han ut på gata med en murstein i hver hånd og prøvde å gi dem vekk til alle han møtte. Veldig mange ville ikke ha en murstein. Noen var litt kule og ville ha.

Muterte StrykejernSyvert var et supperedskap som hele sitt liv hadde levd i skalkeskjul. Hans favorittmat var brød.

AntikurvSyvert kunne man ikke putte om så en halv pose rundt.

Men jungelmenn trenger ikke antikurver og knekkebrød er jo omtrent mursteiner så han sultet ikke.

Unni Sin Fortelling

Zionic – #091 - Porn Style Cream - 1:39
Zionic – #093 - Sweet Sugar Shack - 1:41

Unni var i byen for første gang og da hun skulle handle kålrabi til middagen sin gikk hun feil og havnet i en veldig luguber butikk hvor de ikke hadde noe annet enn plastikkgulrøtter. Først virket det som om de ikke ville bli myke uansett hvor mye hun kokte dem, men så prøvde hun å koke dem i olje og da smeltet de. Unni separerte plasten fra oljen men da ble det bare hardt igjen. Hun skrev ned i notisboken sin at neste gang måtte hun overføre den smeltede plasten direkte ned spiserøret så hun fikk fortært dem mens de enda var medgjørlige. Så prøvde hun å steke plasten, men da satt det seg fast og begynte ryke noe mektig. Det luktet så eksotisk at hun besvimte samtidig som hun spydde. Unni innsmurt i spy. Hun skulle ønske hun hadde kålrabi.

Skolebøllenavnet Ronny

Bjorn Lynne – 12th Warrior - 6:11

Ronny, attenåringen med de store penslene var også en bølle. Han bøllet alle de kunstneriske. Han tok penslene deres. Hva han skulle med dem var det ingen som skjønte. Han hadde jo allerede noen helt voldsomt digre pensler som passet til hans voldsomt digre bøllefysikk. Han var så stor han kunne bruke mennesker som pensler, og det gjorde han om de hadde passe hårlengde. Synd han var så lite kunstnerisk, for da han skulle male et bilde over hele skoleveggen, et som virkelig ville vise hele verden hvor teit rektor på skolen var, så ble det bare til at han dynket Hilde i et gult malingsspann og tegnet en én-streks-penis og skrev REKTOR under. Han lot ikke merke til hvor flau han var inni seg for at han var slik en mislykket person. Til det var han alt for opptatt med å le av Hilde og den kule tegningen han hadde laget.

Lur Fyr Sjekker Chicks

11 Minutter, 53 Sekunder:
Prince – Controversy - 7:16
Prince – Private Joy - 4:37

Lur Fyr hadde nylig motatt en hel boks med kondomer han hadde bestilt på internett. Han tenkte at i løpet av et helt liv ville det lønne seg å gjøre slike store innkjøp. Han ble utrolig skuffet da han så at de hadde en holdbarhetsdato.

Det var mye han ikke visste. Det var ikke lenge siden han hadde begynt i 9. klasse på ungdomsskolen. Han hadde alltid shorts på seg, selv om vinteren. Det var liksom tingen hans. Det var mange som gjorde narr av det, men han tenkte at i lengden ville det lønne seg å gå helt inn for det. Folk har respekt for de som gjør ting fullt ut. De som tør være seg selv... og shorts, vel, shorts var jo tingen hans. Fordi... fordi han hadde gått med det så lenge nå.

I friminuttene sjekket han alltid opp en jente. Han valgte ut en tilfeldig en hver eneste dag. Altså, han hadde en liste med alle jentene på skolen innen en akseptabel aldersrekkevidde, og så kastet han terning. Det var viktig for hans framtid å bygge en kvalitetskarakter, og da virket det gunstig å lære seg med en gang å ikke la seg affisere av bokomslaget (for å si det slik, og slik sa han da). Så han gikk bort til, for eksempel, Marianne og sjekket henne opp. Sa ting som f.eks -Hei, jeg har kjøpt en hel eske kondomer. I hodet sitt vel og merke. På ordentlig sa han -Hei, og stort lenger kom han sjelden, bortsett fra med noen av de mer karrige eksemplarene av det motsatte kjønn, men da kunne han til gjengjeld stå å sjekke vedkommende opp hele friminuttet. I disse tilfellene fikk han god nytte av at han hadde lagt så mye jobb i sitt sjekkerelaterte samtalereportoar. Han hadde en hel bok hjemme. Med innsats og flid ville han utvikle materialet sitt slik at han kunne dra nytte av det i mange år framover.

Han måtte bli jævlig flink, tenkte han en dag, om han skulle greie å bruke opp hele esken innen de gikk ut.

To Gurkamel Takk!

15 Minutter, 53 Sekunder:
Zionic - Complete Compo Collection #60-#66

Det var et grufult vær som rant nedover taket og splerglet i asfalten utenfor vinduet. Gurkamel så ut med sine tre øyne. Det ene så en gressplen. Det andre så et tre. Det tredje så to fugler. Han skøyt dem ihjel med laserstråler fra høyre og venstre øye. Så dro han ut på tur. Han traff på en person som drev en bensinstasjon ved siden av veien. Personen befant seg inne i bensinstasjonen sin, så Gurkamel måtte gå inn. -Hei! Selger dere Gurkamel?

Bensinstasjonmannen introduserte seg. -Jeg heter Spreke Karobold. Vi selger ikke det du spør etter. Tør jeg spørre hvem du er?
-Jeg er Gurkamel, svarte Gurkamel.
-Å, for en tilfeldighet. Jeg var akkurat på utkikk etter Gurkamel. Det var en her nå veldig nylig å spurte om å få kjøpe, men siden vi ikke hadde var jeg nødt å fortelle ham at vi ikke kunne tilfredsstille hans behov. Hvor mye må jeg ut med for én av deg?
-HUNDRE KRONER!

Gurkamel satt seg i meditasjonsstilling midt på gulvet, og siterte sine betraktninger. -For å tilfredsstille mitt behov for Gurkamel er jeg altså nødt å tilfredsstille ditt behov for å ha tilstrekkelig Gurkamel for å tilfredsstille mitt behov for Gurkamel. Men vet du hva? Jeg vil ha TO! TO GURKAMEL TAKK!
-Åh du store, gispet Spreke Karobold. Han gikk bak på lageret og returnerte med en motorsag.
-Stopp en halv der, kommanderte Gurkamel. Deler du meg i to vil du utelukkende øke dit probleminventar. Deler du meg i to vil jeg dø. Dette vil gi deg problemer med Vår Lovs Behov for Håndhevelse. Dessuten vil du ikke ha noen å selge Gurkamel til, ettersom jeg er den eneste som etterspør produktet. I tilleg kan du umulig kalle noen av Gurkameldelene for Gurkamel, ettersom kun en hel Gurkamel kommer i nærheten av full Gurkamelfunksjonalitet.

Bensinstasjonsmannen tenkte seg om litt, og så motorsaget han Gurkamel i to deler. -Det går bra. Siden ingen av disse delene er Gurkamel har jeg ikke noe overskudd av Gurkamel jeg trenger å kvitte meg med.
Men han hadde helt glemt hva Lovens Håndhevelse gjaldt. Politiet kom tytende inn overalt. Gjennom ventilasjonsannlegget, opp fra sprekker i gulvet, ut av poser med godteri og fra springen. Så ble han arrestert.

Erlends Emporium

17 Minutter, 18 Sekunder:
Digi Charat - Only one, no.1 (on air size) - 0:51
Digi Charat - Welcome! (Puchiko version) - 4:18
Digi Charat - Madoromi Afternoon - 6:00
Digi Charat - Dejiko Theme - 3:02
Digi Charat - Puchiko Theme - 3:07

Erlends Emporium het butikken Erlend drev. Det var ingen som visste hva han solgte der for han holdt aldri åpent. Derimot sto han ofte ved inngangsdøra og ropte at det var noen helt fantastiske ting der inne og at alle burde gråte dagen lang for at butikken ikke hadde åpnet enda. I dag derimot, var ikke en slik dag. Det var stille. Bare et skilt ga med ti meter store bokstaver et lite hint om hvor han var: "ERLEND ER UTE PÅ EVENTYR, GLED DERE TIL HAN VENDER TILBAKE MED ENDA MER FANTASTISK TIL BUTIKKEN!"

Han tittet inn vinduet på et hus. Erlend hadde valgt akkurat dette huset fordi det så veldig vanlig ut. Det var nødt å være noe av enorm verdi gjemt her. Han så en liten gutt på 7 år som lekte med lego der inne. Det var visst ingen andre i nærheten, så han snek seg inn vinduet og bort til gutten.
-Hei du småen.
-Hvem er du?
-Jeg er Gud. Jeg heter Erlend.
-Å?
-Vet du hva Gud er?
Gutten nølte litt.
-Ja, er ikke det han som har sånn ransel fylt med små barn?
-Nei lille skapning, du tar så feil. Gud er en person som kan gjøre alt i hele verden. Hvis, for eksempel, Gud synes at du burde smøres inn med honning og melk, så vil det skje.
Erlend tok honning og melk opp av ranselen sin og smurte gutten inn med det, men den lille skrek og bar seg slik at en forferdet mor kom styrtende inn på arenaen.
-Hvem er du, skrek hun? Hva er det du gjør med Neopål, den lille kvasten min?
-Jeg er en lege, svarte Erlend. Du kan kalle meg Dr. Erlend. Jeg gikk forbi da jeg så denne menneskeklumpen krype ut av vinduet. Jeg reddet ham og nå smører jeg ham inn med honning og melk slik at han skal assosiere negative følelser med det å krype ut vinduet. Da reduseres sjansene for at han vil gjøre noe slikt i framtiden. Ja, for du vil vel ikke at lille Neopål her, denne lille framtidige Korpsgeneralen, skal krype ut av vinduet og dø?
-Å nei, gud, nei, det vil jeg ikke!
Hun hjalp til med å smøre inn innvollebylten hun kalte en sønn. Neopål på sin side begynte å gråte da han fikk sviende honning i øynene.
-Nå fungerer det, ropte Erlend. Fortsett med dette en stund til, jeg skal bare på toalettet en tur.

Erlend gikk ikke på toalettet. Straks han hadde forlatt rommet snek han seg inn igjen med et håndkle dynket i sovesaft som han presset mot mors nese. Da hun hadde besvimt fortsatte han sin samtale med Neopål.
-Som du ser, din biologiske automatron, så er jeg gud. Det jeg ønsker skjer. Jeg ønsket at du skulle bli dynket i honning og melk, og jeg ønsket å bytte ut din mor med den sofaen dere har i stua.
Han flyttet mor til der sofaen sto, og sofaen til der mor lå.
-Farvel Neopål, farvel din tapre statue!
Så dro Erlend tilbake til butikken sin og fortsatte å forkynne budskapet om de fantastiske konsumentervervelser som ventet på åpningsdagen.

Jørg1 finner mutanter

15 Minutter, 35 Sekunder
The Prodigy – Claustrophobic Sting - 7:11
The Prodigy – Break & Enter - 8:24

Jørg1 la fra seg de svarte hanskene på bordet. De var dekket av grønt mutantslim. Han hadde banket vettet av mutanter hele dagen. På postkontoret der han skulle poste en pakke salt til sin bror Hyrin var det en rad med mutanter som blokkerte veien til disken. Han sparket til den automatiske inngangsdøra slik at den ikke kunne åpne seg og så ga han alle trynedeng, én etter én. De begynte snart å gjøre motstand eller løpe og da var kampen i gang. Han lo høyt og manisk mens han dro fram våpenet sitt; et sterkt tau, omtrent én meter lang, med en passe stor stein bundet fast i enden. Da han var ferdig vasset han fram til disken, men akkurat da han kom fram oppdaget han at også ekspeditrisen var en mutant. Heldigvis var visst den mektige steinen allerede på vei i en bue mot hodet hennes, som var tilintetgjort nærmest før han fikk sukk for seg. Det fikk bli med pakken en annen gang.

Ute på gaten var det en mutant som vasket vinduer på andre siden av gata. Han sto med ryggen til, så Jørg1 så sitt snitt i å utnytte overraskelsesmomentet. Nå ville nok denne vindusvaskermutanten antagelig blitt mye mer overrasket om han faktisk hadde sett Jørg1 komme styrtende enn han ble da hjernen hans ble deformert umiddelbart, men det fikk ikke Jørg1 tid til å tenke på før etterpå.

Noen andre mutanter som gikk omkring i nærmiljøet hadde oppdaget ham og skrek og hoiet seg. Jørg1 holdt fatningen, men visste at dette ble vanskelig. De var i alle retninger. Sprang han mot et par av dem i én retning ville de i motsatt retning kunne stikke av. Dessuten, så ville han antagelig finne nye mutanter uansett hvilken retning han valgte. -DETTE BLIR MITT LIVS STØRSTE UTFORDRING, ropte han. Han grep tak i selve tiden og holdt strupetak på den. -Nå når jeg å knuse marg og bein på samtlige. Han klukklo der han spurtet fra mutant til mutant i flere timer.

Til slutt ble han lei og dro hjem igjen. Kona spurte hvorfor han var dekket av blod, men Jørg1 trengte ikke å svare, fordi den delen av skallen hennes hvor ørene holder til ble vist knust istykker de også. Dessuten spurte hun ikke igjen, hvor viktig kan det vel ha vært da.

Subanons krÚ

Beek - Substitutionology - 3:58

Det var en veldig rik mann som het Subanon. Han likte å drikke buljong gjennom nesa mens han knakk foten sin rundt en stolpe. Veninnen hans het Yl og var en magikerinne som kunne femimagi som f.eks å få løver til å spise vann. De hadde en venn ved navn Abel Abelsen og det viktigste å ta med om han er at hans tenner var laget av syltetøy og kreps. Lionel Reinhardtsen, som pleide å passe på alle sammen, brukte svarte klær laget av rips, noe som gjorde Unni mektig imponert og mett i magen, fordi hun likte ikke rips men var like fult ut klar over vanskelighetsgraden ved å få til klær av dem. Server var den siste i bunten, og han hadde hår laget av prioriteter.

Kjedelig Ninja

11 Minutter, 20 Sekunder:

Laple er en ninja. Den ene foten hans er over hundre meter lang. Gjett om fiendene hans blir overrasket når de får et ninjaspark i trynet sånn helt plutselig. Han kan mange triks. Ett av dem går ut på at han sitter i et tre og venter til fiendene kommer (og det er jo egentlig hvem som helst siden han er ninja). Et annet involverer en stein som han legger på bakken og venter til noen går forbi, hvorpå han angriper dem etterpå.

Laples supertriks:

Bind dem fast
Laple binder en fiende fast slik at denne lettere kan beseires.

Sprengende Knyttneve
Laple lader opp i ti sekunder hvorpå han utløser et slag så kraftig at fienden blir beseiret.

NB: Pass på at fienden holder på med noe annet mens hånden lades opp. (Bind gjerne personen fast.)

Hundremetersparket
Laple bruker sin hundre meter lange fot til å sparke noen som er hundre meter unna og beseirer vedkommende.

NB: Pass på at fienden virkelig blir beseiret av sparket og/eller at det ikke er noen andre fiender i nærheten som kan trampe og bite i foten mens den rulles inn igjen. (Utforsk området og bind alle fast først, om mulig.)

Ninjaens Ultimate Kraftskrik
Laple drar fram skjulte krefter fra dypt inne i ninjakroppen sin som får masse bølgende farger til å velte seg omkring. Dette beseirer alle fiendene. Kan kun brukes én gang per når-det-trengs.

NB: Det fungerer best å tilfeldigvis huske på denne ferdigheten akkurat når det ser håpløst ut. Se sliten ut etterpå.

Strupar - Kapittel 1: Monolittens Vrede

44 Minutter, 13 Sekunder:
Ars Nova - The Book of the Dead - Prologue: Re, Ankh, Interlude: Nut, The 42 gods, Interlude: Anubis, Held of Iaru, Interlude: Sekhem, The judgement of Osiris, Interlude: Nepthys, Ani's heart and Maat's feather, Epilogue: Hapi

På den sandete veggen, midt i solsteken, hadde Agdeb hengt opp sitt teppemaleri. Det forestilte Keiser Stremiel III som red på sin hest og meiet ned jomfruer med et sverd som rakk fra Kjeksfeltene i sør til Marmels Dronningdømme i nord. Han kunne separere en million unge piker i én over- og én underdel med samme kutt om de bare stilte seg på en pen rekke. Agdeb dro fram en tamborin og tok seg til å danse som en slange med kugalskap foran sitt mesterverk.

En fremmed lot til å vise interresse for teppet og avbrøt dansen. -Hvem er denne puslingen på teppet du danser foran? Det var en høy og kraftig kar med øyne som boret seg gjennom stål. Agdeb fikk hull i seg av det og begynte å blø fryktelig. -Argleee, var det eneste som kom ut av han. -Fitte, sa mannen og så seg rundt, en anelse mer forsiktig nå. Han kommanderte en gammel kone til å gi ham en forklaring på maleriet, men knakk ryggen hennes med sin muskuløse røst. Liket av den gamle datt på bakken. Den fremmede mumlet en ed som satt demonbarn på alle jomfruer i mils omkrets. -Strupar! Din gamle røver! En lystig fyr var kommet spaserende og kjente tydeligvis den fremmede. -Koblogag... knakk ikke jeg halsen din og slurpet opp invollene dine etter at du forrådte meg i kampen mot Qurkstroop og Krepsapene? Strupar tok tak i den lystige fyren og knakk knærne hans feil vei, uten at han ble noe mindre lystig av den grunn. -Hehe, tilgivelse Strupar. Du må lære deg å tilgi. Jeg mente jo ikke å stikke Karnasovs Rustne Ultraspyd inn i sentralnervesystemet ditt mens du sov, jeg sverger ved mine ufødte barns grav, gråt Koblogag. -Iallefall ville jeg aldri i livet gjort det om jeg visste at du... vel, overlevde.. Hehe! Tilgi meg? Han forklarte at han hadde ligget der uten involler, klar til å dø, da en vennlig sjel hadde fått øye på ham og ville hjelpe til, også hadde han tatt tak i fyren og stjålet invollene hans straks han var innenfor rekkevidde. -Du skulle sett han skvatt til, knegget Koblogag. Strupar moret seg ikke. -Jeg skulle malt dine ben til mel foret deg til Irmavennene i Drenborg ditt krapyl. Men, nå som jeg først har deg her, si meg hvem denne fjesingen på maleriet er.

Strupar holdt Koblogag oppmanende i retning teppet. -Jo, nå skal du høre, det der er Keiser Stremiel III, hvis makt er som Monolitten av Tórzághêlöp, bare større og hardere. Han har et sverd som er så svært at han kan kutte deg istykker på en avstand av flere ukers hesteritt. Strupar var stille et halvt sekund mens han skalv ved tanken på hvordan han skulle nyte å knuse denne Keiser Stremiel III. Deretter ble Koblogag tilintetgjort, og det meste annet flere mil i skritthøyde foran Strupar, før han besvimte på grunn av akutt mangel på blodtilførsel til hodet.

Da han kom til seg selv hoppet han på nærmeste hest med en myndighet som tok livet av hesten. -DU SKAL BÆRE MEG! NÅ! De forskjellige bitene som utgjorde den døde hesten ble så pannikkslagen skremt at de ikke turde annet enn å lystre, og greide på en eller annen måte å sette sammen et slags ridedyr. Det så mest ut som noen hadde fylt et hesteskinn med gelé, men fort gikk det. -JEG SKAL FRI DERE FRA KEISER STREMIEL, brølte han idet han for ut av byen som en bøling syvbente okser med rabies.

Öllöver

9 Minutter:
Frederic Chopin - Etyder Op. 25
Nr. 7 ciss-moll 5:15
Nr. 11 a-moll 3:43

Skyggeöllöven lå på steinen under mosen. Den hadde tentakler lik en svart saus som aldri tok slutt. Men den lå bare der under mosen og var til, slik skyggeöllövene gjerne gjør.

Fjellöllöven strakk seg ut etter en matbit som befant seg på andre siden av universet for milliarder av år siden, og så langt hadde han til slutt strukket seg at fysikkens lover ga opp, og han fikk tak i matbiten sin; en fjetreskurk som ikke fantes lenger.

Lyskeöllöven knakk foten sin på mystisk vis da den romstrerte omkring inne i et svart hull med et følehorn den hadde glemt av at den hadde. Romöllöven var opptatt med en Pysolimus så den kunne ikke blåse på såret, men det var bra, for når romöllöven blåser flærres skinnet av.

Fla fi, wi wi

Frederic Chopin - Piano Concerto No. 1 in E Minor Op. 11 - 1. Allegro maestoso - 19:55

Det var hvite frø i luften. De kunne visst sveve omkring i det uendelige. Junipek ga dem navn etterhvert som de fløy forbi: -Servek. Hamgar. Lektop. Siv Jensen. Irmakrok. Tormatron. Mulivasireklar. Kekslaverma. Iverna. Det var en hellig dag med blå himmel, enkelt og greit. Det knaste i bakken. Pyntete. Ulip. Nypalon. Sinerve. Tunibitòduk. Margamelsgork! -Wow! Det var en klynge frø som het Margamelsgork. Den tumlet omkring seg selv, usikker på hva som var opp og ned. Junipek grep etter den med hånden og fikk tak i litt luft. -Marga, du unslapp!

Siluetten til et hoppende menneske kunne sees i mils omkrets. Hva det hoptes etter var det ingen som kunne se. En teskje opp fra lomma, så en boks med honning. Med en teskje honning i hånda: -Her! Kom og sett deg her! Du vil bli fast for alltid. Så skal vi danse. Jeg skal danse med deg i hele kveld!

Luften strøk over huden og kilte hårstråene mildt. Junipek hvisket: -Jeg har kanskje like mange hårstrå spredt utover meg som hele deg Margamelsgork, enda du er ikke annet enn myke hvite hår. En gang blir mine også hvite. Men så myk som deg, var jeg, er jeg, blir jeg noensinne så myk? Gresset var innbydende. Til å deise ned i. -Er det der en kompis av deg? Andre frø fløy forbi. -Ted? Kjenner du Ted? Entydimer. Nyrig. Luff? Kjenner du Luff? Åh, jeg gjør! Den flyr som et frø jeg kjenner. Hånda grep dovent i retning Luff selv om den var langt unna. Som om håndstrekningen hadde forårsaket voldsomme bølger utover atmosfæren skalv Margamelsgork fram og tilbake. -Ikke forlat meg nå, ba Junipek. -Jeg synes du er så spesiell. Du er det, æresord. Hadde du satt deg på min honningskje skulle jeg vise deg. Ta det med ro! Fly du, fly! Jeg elsker å se deg fly. Det har ikke noe å si om jeg aldri ser deg igjen. Det er du som er laget av hvit fluff. Det er du som løftes opp bare jeg trekker pusten og slipper den ut igjen. Det er du. Du er Margamelsgork.

Steinkrem

11 Minutter, 4 Sekunder,
Michiru Yamane / Dracula X - Nocturne in the Moonlight:
Marble Corridor - 1:24
Awakened Soul - 2:51
Lost Painting - 1:41
Rainbow Cemetery - 2:47
Nocturne - 2:21

Stremiel tok tak i en av sine arbeidskollegaer. De hadde aldri snakket utenom jobben. -Kom, jeg skal vise deg noe. Hun så spørrende på ham. -Kom, han så på henne som om det var helt absurd at hun i det hele tatt ikke kom umiddelbart. Han begynte å gå men snudde seg igjen. -Kom da, jeg har noe jeg må vise deg.

De gikk ut av lokalene og ned noen gater. Det gikk greit en stund, men så begynte hun å lure fælt på hvor de skulle. -Har du vært her før, spurte han. Hun var visst godt kjent. -Men, vi går til venstre der borte, han pekte på en gate, og så til venstre en gang til. Hun så spørrende på ham, tydeligvis forventet hun ikke å finne noe spennende der. De var jo midt i tjukkeste byen. Handlegater og kioskjeder ved hvert hjørne. De gikk inn gata til venstre. Så til venstre en gang til. -Der! Stremiel pekte bort og oppover.

Hun hevet hodet langsomt. Det var litt av en jobb å ta innover seg det hun så. Et gigantisk byggverk raget over henne, så stort at hun kunne ikke se toppen. Det var som et fjell som vokste oppover himmelen med spir og kroker i alle retninger. Langt langt der oppe så hun et digert neonskilt hvor det sto NEONKUK. Stremiel rykket henne med seg.

De kom til en slags inngang. Meget stilig. Lobbyen var belagt med tepper. Glinsende metalloverflater og deilige skinnstoler prydet seg til. En varm ekslusiv aura veltet ut av fjellets gap som den naturlige friske ånden man får etter et par dusjer munnspray. -Det er bare ett eneste rom her inne, begynte Stremiel. -Ja, foruten om lobbyen, selvfølgelig. Ett eneste digert rom: Kremrommet. Det er et rom fylt med krem. Der kan vi svømme. Visste du forresten at mitt egentlige navn er Kremiel?

Rygar 5K3

Motoi Sakuraba - Anet Futatabi 07 - 3:49

Rygar tok fram sitt nyeste våpen: Hjulvispen. Den var diger og flott. Han gikk ut på gata. Der møtte han andre vesner. Disse hjulvispet han slik at de døde. Han jaktet etter spesielle sko som gjorde at han ikke gled slik i alt gørret som havnet på bakken idet han hjulvispet de som sto i veien for ham i hans jakt på de spesielle skoene.

Etter mye strabaser fant han en gammel mann som satt i et tre og mediterte. -DU MÅ GÅ TIL ORBAZ! sa han. Rygar prøvde å hjulvispe ham, men ingenting skjedde, så han dro på utkikk etter ORBAZ. Der fant han en gammel mann som satt i to trær samtidig og mediterte. -DU MÅ GÅ TIL ZYR! sa han. Rygar prøvde å hjulvispe denne mannen også men datt ned i et endeløst hull og døde.

Romconquistadoren Rydder Rotet

Technosoft - Thunder Force 2 Medley - 16:02

Persillevekstene hadde det fint. Status for korketrekkeren var OK. Lefsebørekselgeren gikk omkring og sjekket at alt var slik det skulle. Så tørket huden hans inn fullstendig slik at han ble stående stiv som en prikk. Den korte halmstrågutten klorte ham i knehøyde og prellet av hudfibre ned i en krydderbøsse. Det var perfekt å krydre sin vaskeklut med, og det var jo nødvendig så mye klorfioliner han var nødt å vaske ut av håret sitt. Han så lekker ut etterpå og gjorde kur til tyrkeren som drev fabrikk midt i veien under festen, han alle hoiet på, men som veivet flagget og sang 'Ny saft her, kjøp min nye saft, den smaker søtt og saftig, som bacon stekt i stekte baconbiter og ristet sanseløs, kjøp ny saft her'.

Livian skrudde på Trion Skr. Likskrotten ristet av og knakk ytterligere.

Persillevekstene smakte godt etter at den korte halmstrågutten hadde åpnet korken til safta med korketrekkeren lefsebørekselgeren ikke kunne forsvare lenger og badet dem i det. Persillen er ikke helt den samme uten sto det på etikettene naturen så vennlig hadde utviklet gjennom ukesvis med evolusjon og sammen med lappen hvor det sto at furutrær er flotte til å lage sagmugg av så var det lite til overs å ikke vite. Siri den store conquistadoren fra verdensrommet kom ridende med sine syvspann romhester og ville lyn i neven og sa at nå skal tyrkeren stoppe sin saftfabrikk ellers ble det månelyst tvers igjennom all røyken som ellers lå tykt rundt pipa.

Polukaks tryllet fram sin helt egne Trion Skr og var ikke lenger sjalu på Livian nå.

Siri landet på en golfbane og vispet opp gressmatta med en enorm romvisp og hadde det i en bolle. Så fyllte hun opp med saften hun hadde raidet fra tyrkerfabrikken og videre med en bøtte konfetti de erkeglade festende menneskene hadde donert. Hun fikk en milliard ferdighetspoeng i romkoking da hun kokte det hele i solens indre og brukte alt på å lære seg kaldrørt konkyliepudding selv om hun visste ingen noensinne hadde påvist at det fantes hverken konkylier eller kalde røreinstrumenter. -Det får bli med bacon i jakten på disse spennende objektene, sa hun idet hun for med et tordenbrak fra planeten vår, hvor vi faktisk har både konkylier og røreredskaper som ikke nødvendigvis er varme.

Livian transformerte sin Trion Skr gjennom Ylokk Ny og skrøt så voldsomt av den resulterende Ylokk Ny Forbedrede Trion Skr at Polukaks spiste opp alle klærne hennes og lo da hun måtte løpe naken hjem og antagelig bli antastet eller i det minste uglesett.

Dans, Dans

16 Minutter, 7 Sekunder:
The Cure – Open - 6:51
Fleur - I'll do it - 5:07
Fleur - Secret - 4:09

Lenge før vinterlandet kom kunne han se snøen dekke verden i krystallhvitt. Pakke den inn godt og kaldt. Han tok innover seg høsten som var her akkurat nå. Det var mye rart han la merke til i dag. Stakittgjerdene som dekorerte nedover og oppover små veier og holdt alle kjærnefamiliehusene vekk fra allmennheten var i dag veldig innstilt på å danse. På et hvilket som helst signal ville de slite løs fra spikrene og feste villt. En gammel bil, som hadde stått parkert så lenge at fallent løv nærmest hadde gjort den om til et primat, hadde sluttet seg til gjerdene og ledet dem nedover, nedover til byen. Myke rullelyder, hamrende planker mot bilmetall, gjerders gnidsel mot omgivelsene, alt var klart til å velte over hovedstaden som én stor og meningsfullt orkestrert bølge.

Men dansen ville bli kaos når plankene prøvde å trenge seg ned i folks nykjøpte pappkrus med kaffe. Søte var de, disse mangfoldige brødre og søstre danset synkront ledet av en rusten bil, men sukker, sånn litt brunt fordi da er det mer autentisk, det var de ikke, og de ville blitt heksejaget om de ikke roet seg ned og kanskje la seg i fine stabler heller enn å danse...

Det var en hemmelighet. Alle dansene var det bare han selv som visste om. Men alt fikk lov til å fly denne dagen.